Yersinia

Yersinia enterocolitica er en bakterie som kan forårsake mage-tarminfeksjon, yersiniose, hos mennesker. Bakterien forekommer i tarmen både hos husdyr, særlig gris, og ville dyr. 

Den finnes også i vann, jord og kloakk. Svinekjøtt og svinekjøttprodukter er, sammen med ubehandlet drikkevann, de viktigste smittekildene for mennesker. Y. enterocolitica kan vokse i matvarer ved kjøleskaptemperatur.

Smittestoff og smitteveier

Yersiniose er forårsaket av bakterien Y. enterocolitica. Det er beskrevet mer enn 70 serotyper, men de fleste av disse forårsaker ikke sykdom. Serotype O:3 er vanligst i forbindelse med sykdom på mennesker i Norge og i resten av Skandinavia. Ellers i Europa er serotypene O:3, O:5,27 og O:9 de vanligste.

Y. enterocolitica er kuldetilpasset og kan vokse ved temperaturer helt ned mot -2 ºC, altså i matvarer som oppbevares ved kjøleskaptemperatur. Bakterien vokser også i vakuumpakkede næringsmidler, og overlever lang tids frysing. Bakterien overlever ikke pasteurisering eller vanlig koking og steking, men varmebehandlede produkter kan rekontamineres etter varmebehandling, for eksempel ved oppskjæring.

Sykdomstegn og diagnostikk

Dyr er hovedsakelig friske bærere av Y. enterocolitica. Riktignok har Y. enterocolitica vært isolert fra dyr, bl.a. chinchilla, hare, sau og geit, i forbindelse med sykdom, men det er da først og fremst andre serotyper enn de som gir sykdom på mennesker.

Prøver fra dyr og mat undersøkes med tradisjonelle dyrkingsmetoder for å isolere Y. enterocolitica. Disse metodene er tidkrevende. Isolater blir deretter verifisert og serotypet. I prøvemateriale der man forventer lavt antall bakterier, som for eksempel i mat eller vann, kan det være vanskelig å påvise Y. enterocolitica med tradisjonell dyrkningsmetode og mer følsomme molekylærbiologiske metoder slik som PCR kan da benyttes.

Påvisning av sykdomsfremkallende Y. enterocolitica med PCR baseres på tilstedeværelse av spesielle sykdomsfremkallende egenskaper hos Y. enterocolitica. I tillegg til å isolere bakterien fra mat eller dyr, må man ved utbruddsoppklaringer vise at bakteriene fra menneske og mat/dyr har identiske DNA profiler. Det gjøres ved hjelp av molekylærbiologiske typingsmetoder (MLVA).

Forekomst

Forekomsten av Y. enterocolitica og yersiniose er størst i land med kjølig klima og i den kjølige årstiden.

Sykdomsfremkallende Y. enterocolitica er funnet i tarmen hos en rekke dyr bl.a. hund, katt og rotter, men gris er det eneste dyret som er regnet som regelmessig bærer av bakterien. Bakterien skilles ut med avføring og smitter via forurenset mat eller vann.

Y. enterocolitica kan i tillegg til i tarmen også påvises i munnhulen hos gris der den kan finnes i høyt antall på tunge og tonsiller. Undersøkelser av gris i Norge på 1980-tallet påviste sykdomsfremkallende Y. enterocolitica i munnhulen hos 83 % av grisene og på 63 % av slakteskrottene. I 1995-96 ble det påvist antistoffer mot Y. enterocolitica O:3 hos 80 % av 66 undersøkte avlsbesetninger, og hos 35,5 % av de undersøkte dyrene.

På slutten av 80-tallet ble det i en undersøkelse av 50 rå svinekjøttprodukter fra 13 bedrifter påvist Y. enterocolitica i 60 % av prøvene, mens det i 1997-98 ved PCR ble påvist Y. enterocolitica i 17 % av 300 svinekjøttprodukter fra ulike slakterier. Denne reduksjonen i forekomst av Y. enterocolitica i svinekjøttprodukter skyldes sannsynligvis endringer i slakterutinen som ble innført på 90-tallet (se forebygging og kontroll).

Årlig registreres det i Norge mellom 50 og 100 tilfeller av yersiniose hos mennesker, og 70-80 % av disse er smittet innenlands. Forekomsten av yersiniose i Norge ble halvert på 90-tallet etter innføring av forbedret slakteteknikk for svin. Yersiniose er i de aller fleste tilfeller en magetarminfeksjon som varer 1-2 uker og de vanligste symptomene er diaré, magesmerter, moderat feber og eventuelt kvalme og oppkast.

De fleste sykdomstilfellene har vært sporadiske eller mindre utbrudd innen familier, men større utbrudd kan forekomme. I 2006 var det for eksempel to utbrudd der julesylte var smittekilde, mens det i 2011 var et utbrudd som ble knyttet til importert salat.  

Nest etter svinekjøtt og svinekjøttprodukter, er urenset drikkevann og næringsmidler som forurenses med kontaminert vann viktige smittekilder for mennesker i Norge. I andre land har melk, tofu, spirer og grønnsaker vært årsaker for utbrudd med Y. enterocolitica. Les mer om yersiniose hos menneske hos Folkehelseinstituttet

Tiltak

Funn av Y. enterocolitica hos dyr og i matvarer er ikke meldepliktig.

Y. enterocolitica finnes hyppig i munnhulen (tunge og tonsiller) og i tarminnhold hos griser er det viktig med god hygiene gjennom hele slakteprosessen og ved videreforedling for å hindre forurensning av slakteskrotter og produkter av gris.

Rått svinekjøtt og produkter av svin som medisterdeig og medisterfarse må gjennomstekes/kokes og ikke smakes på mens det er rått. Unngå kryssforurensing til andre matvarer ved å vaske hender, kniver, skjærebrett etc. etter å ha behandlet rått svinekjøtt eller rå svineprodukter.

Sikring av tilfredsstillende kvalitet på drikkevann til befolkningen har stor betydning i forebygging og kontroll av human yersiniose.