Vestnilfeber

Vestnilfeber er en virussykdom som overføres med mygg og gir alvorlig hjernebetennelse (encefalomyelitt/encefalitt) hos hest, menneske og fugler. Det er ikke påvist vestnilvirus hos dyr i Norge.

Vestnilfeber hos dyr er en B-sykdom og forekomst av eller mistanke om vestnilfeber skal umiddelbart rapporteres til Mattilsynet.

Smittestoff og smitteveier

Vestnilvirus er et arbovirus som tilhører familien Flaviridae, genus Flavivirus. Viruset overføres mellom ulike dyrearter via mygg, bla Culex-arter og såkalt asiatisk tigermygg, Aedes albopictus).

Ville fugler fungerer som naturlige verter for viruset. Blant annet er kråkefugler, gråspurv og stær såkalt kompetente verter som utvikler viremi. Mygg som suger blod fra disse får i seg virus og sprer smitten videre til neste offer.

Dette er den naturlige smittesyklus, men mennesker og hester kan bli ”tilfeldige verter”. Slike «tilfeldige verter» er ikke en viktig kilde for videre spredning av viruset, da de i liten grad får viremi.

Sykdomstegn og diagnostikk

Viruset gir akutt hjernehinnebetennelse hos hester. Symptomer fra nervesystemet med ustøhet (ataksi) og svakhet i bakbeina er det vanligste. En ser ofte dirring og små trekninger i mulen, men også lammelse i ansiktsmuskulatur forekommer. Hypersensitivitet forekommer, andre blir sløve. Om lag en tredel av kliniske kasus har feber. Noen hester utvikler kløe. Sirkelgang og sjangling ses. I de alvorligste tilfellene blir det lammelse i bakbeina, epilepsiliknende anfall eller koma. Etter utbrudd i USA i 1999 og 2000 ble det rapportert at 35 % av klinisk affiserte hester døde eller ble avlivet noen dager ut i sjukdomsforløpet.

Vestnilfeber hos hest kan forveksles med andre nevrologiske lidelser, eksempelvis botulisme, Wobbler, herpesvirus type 1 og andre virale encefalitter (WEE, EEE og VEE).

I områder der vestnilviruset er vanlig forekommende, kan fugler utvikle en langvarig viremi uten å bli syke. Økt dødelighet blant kråker, slik det er blitt observert i USA, er ikke typisk i Europa.

Diagnostikk
Diagnosen hos dyr stilles ved påvisning av antistoffer i serum eller cerebrospinalvæske (IgM capture ELISA (MAC-ELISA), hemagglutinasjons-inhibisjonstest (HI) og IgG ELISA). Virus kan også påvises direkte ved molekylærbiologiske metoder (PCR).

Vestnilfeber hos mennesker
De aller fleste som smittes av vestnilvirus (ca. 80 %) får ingen symptomer. De fleste som får symptomer, vil få en mild sykdom med feber som går over i løpet av 3-5 dager. Voksne får mer alvorlige symptomer enn barn. Hjernehinnebetennelse sees kun hos voksne og dødeligheten øker med økende alder. Les mer om vestnilfeber hos menneske hos Nasjonalt folkehelseinstitutt www.fhi.no

Forekomst

Viruset finnes ennå ikke i Norge eller Nord-Europa, men er etablert i visse områder i Øst-, Sentral- og Syd-Europa og i Midt-Østen.

Vestnilviruset ble første gang isolert i 1937 fra en febril pasient i Vestnil-distriktet i nordlige Uganda. Viruset har senere blitt isolert både fra mennesker, fugl, mygg og pattedyr i Afrika, Midtøsten, Sør-Europa og Asia. I USA ble det første tilfellet registrert i 1999 i New York. Sykdommen har i årene etterpå fått stadig større utbredelse i Nord-Amerika. Også i Europa har det vært flere utbrudd av vestnilfeber siden 1990-tallet.

En av myggartene som kan være bærer av virus, Culex pipiens, er vanlig i Norge. En annen, tigermyggen Aedes albopictus, er i ferd med å spre seg globalt.

Tiltak

Vestnilfeber hos dyr er en B-sykdom. Risikoen for at viruset etableres i Norge regnes for å være lav. For at myggen skal kunne overføre virus til en ny vert, kreves en lengre periode med høy døgntemperatur, slik at viruset kan oppformeres og overføres til andre verter via myggbitt. Det antas at klimaet i Norge er for kaldt til at dette kan skje. De ulike myggenes bittpreferanser varierer også, slik at selv om virus kan finnes i myggen Culex pipiens, vil denne foretrekke å suge blod fra fugl, og mennesker vil i liten grad bli eksponert. Imidlertid kan det tenkes at trekkfugler kan bære med seg smitte til nye områder dersom de naturgitte forholdene ligger til rette for at viruset kan etableres.

Det finnes vaksiner til hest for å beskytte mot sykdommen.

Når mennesker oppholder seg i områder der viruset er vanlig forekommende, anbefales generelle tiltak mot myggstikk i form av myggmidler, bruk av myggnett og tildekkende klær.

Aktuelle dyr

Aktuelle fagområder