Selpest

Selpest er en virussykdom som hovedsakelig rammer steinkobbe (Phoca vitulina). Selen får lungebetennelse med feber og pusteproblemer, og dør ofte av bakterielle tilleggsinfeksjoner.

Det har vært to store utbrudd av selpest i våre farvann (1988, 2002) som begge ga stor dødelighet i steinkobbebestanden. Selpestviruset smitter ikke mennesker.

Smittestoff og smitteveier

Selpest (Phocine distemper) forårsakes av selpestvirus (Phocine distemper virus, PDV) som er nært beslektet med hundens valpesykevirus (Canine Distemper Virus, CDV).

Viruset skilles trolig ut både via luftveier, tårevæske, urin og avføring, og smitteoverføring mellom individer kan skje ved direkte kontakt mellom individer eller indirekte via kroppsvæsker.

Selpestviruset kan i helt spesielle tilfeller gi infeksjon hos hund. Hunder som er vaksinert mot valpesyke vil ha en viss beskyttelse, men de bør likevel holdes borte fra syke eller døde seler.

Sykdomstegn og diagnostikk

Selpest arter seg som en lungebetennelse med allmennpåkjenning. Dyrene utvikler feber,

pusteproblemer og hoste. Andre sykdomstegn er renning fra øyne og nese, diaré og problemer med å dykke. Selene dør ofte av bakterielle tilleggsinfeksjoner (sekundærinfeksjoner).

Diagnostikk
Diagnosen baseres på laboratorieundersøkelse av døde seler og identifikasjon av viruset i dyrenes organer.

Forekomst

Sykdommen rammer hovedsakelig steinkobbe (Phoca vitulina), men er også påvist hos andre selarter som havert ( Halichoerus grypus). Det er indikasjoner på at havert og grønlandssel (Phoca groenlandica) kan fungere som friske smittebærere av viruset.

Det er registrert to store utbrudd av selpest (1988, 2002) i nordvestlige deler av Europa (Nordsjøen, Skagerak). Det er anslått at 50-60% av steinkobbebestanden døde under disse utbruddene.

Bestanden har tatt seg opp igjen i årene etter hvert utbrudd.

I Norge omfattet utbruddet i 1988 sel fra Oslofjordområdet og helt opp til kysten av Møre og Romsdal, med et avgrenset utbrudd noe lengre nord i 1989. Utbruddet i 2002 var avgrenset til områdene øst for Lindesnes.

Tiltak

Det finnes ingen behandling mot selpest og alvorlig syke seler bør avlives av dyrevernhensyn. Døde dyr bør fjernes og destrueres for å hindre smittespredning.

Mennesker blir ikke smittet med viruset, men siden selene ofte dør av sekundære bakterieinfeksjoner (streptokokker) bør det utvises forsiktighet ved håndtering av kadavre.

Dyr

Aktuelle fagområder