Louping ill

Louping ill er en flåttbåren virussykdom som i første rekke rammer sau. Viruset kan også gi sykdom hos rype, storfe, geit, gris, hest og menneske.

Hos sau kan sykdommen arte seg som alt fra svakt ukoordinerte bevegelser til paralyse, koma og død innen ett døgn.

Smittestoff og smitteveier

Sykdommen forårsakes av et flavivirus som overføres med skogflått (Ixodes ricinus). Viruset tilhører en gruppe virus, tick-borne encephalitis virus (TBEV), som overføres med skogflått i de nordlige tempererte områdene. I denne gruppen av virus finner vi også varianter som gir skogflåttencefalitt (TBE) hos mennesker.

Sau er det viktigste vertsdyret for Louping ill-virus, men viruset kan også overføres fra andre drøvtyggere. I Skottland har en sett at sykdommen kan gi stor dødelighet hos ville ryper og dermed regulere bestanden av disse fuglene. Harer ser ikke ut til å bli syke, men kan overføre viruset fra flått til flått.

Sykdommen kan i sjeldne tilfeller smitte til mennesker. Det er særlig laboratoriepersonell, veterinærer, slakteriarbeidere og røktere som kan være utsatt for smitte. Louping ill-viruset kan også overføres på andre måter enn med flått, som via vev eller melk fra infiserte dyr. Man vet lite om hvor lenge flavivirus overlever i miljøet utenfor flåtten.

Sykdomstegn og diagnostikk

Sauer i alle aldere kan bli rammet, selv om sykdommen oftest diagnostiseres hos lam og årsgamle sauer i områder der louping ill har etablert seg. Inkubasjonstiden på 6-18 dager etterfølges av en feberperiode på 2–3 dager med temperatur opp til 41,5 C. Temperaturen går så tilbake til det normale, og en del sauer friskner til etter feberfasen.

Hos dyr som viser nervøse symptom, vil det oppstå en ny feberfase. Disse dyra vil fjerne seg fra flokken. Ofte blir de stående med hodet hevet og viser rykninger i lepper og nesebor. De får skjelvinger i muskulaturen, og musklene i nakke og bein blir stramme og harde, noe som fører til stive bevegelser og et spesielt ganglag som har gitt sykdommen navn.

Manglende koordinering av bevegelsene er mest uttalt i bakparten. Overfølsomhet overfor høye lyder og berøring kan være fremtredende. Noen av de syke dyra kan bli friske igjen etter noen dager, men hos andre kan tilstanden forverre seg slik at dyra blir paralyserte, går over i koma og dør i løpet av få dager. Små lam kan dø plutselig uten forutgående sykdom.

Infeksjon med en annen flåttbåren sykdomsorganisme Anaplasma phagocytophila (sjodogg) noen dager etter at dyret har blitt infisert med louping ill-virus, vil føre til en dramatisk forverring av sykdomsbildet. Hos storfe er symptomene like de man ser hos sau.

Hos ryper ser en høy dødelighet. Spesielt kyllinger ser ut til å være utsatt.

Louping ill-virus kan overføres til menneske og forårsake sykdom som ligner skogflåttencefalitt, TBE. Tilfeller er kjent fra Skottland, men ikke i Norge. Pasienter med louping ill kan tenkes å være serologisk negative for TBEV. De fleste tilfellene har vært sett hos mennesker som har nær kontakt med sau. Symptomene kommer 2-8 dager etter eksponering og kan være influensalignende. Sykdommen er sjelden fatal.

Diagnostikk
Det er vanskelig å diagnostisere sykdommen på grunnlag av kliniske funn alene fordi andre sykdommer i sentralnervesystemet kan gi lignende symptomer. Påvisning av virus fra hjernemateriale eller i blod under febril fase, samt påvisning stigende nivå av antistoffer i blodet vil gi en sikker diagnose.

Ved mistanke om utbrudd av louping ill hos sau eller rype, bør en sende inn døde/avlivede dyr til obduksjon. Prøver analyseres i utlandet.

 

Forekomst

Inntil for en del år siden trodde man at sykdommen var begrenset til de Britiske øyer, men den har blant annet blitt diagnostisert på sau på Sørlandet og i Sunnhordaland, siste gang i 1991. Spredning av infisert flått fra utlandet har antagelig vært årsak til disse utbruddene. Nyere undersøkelser viser at viruset fortsatt finnes i naturen, men det er ikke meldt om sykdom hos mennesker eller dyr.

Utbredelsen av Louping ill på sau i Norge er lite kjent pga. vanskelig diagnostikk men antas å være liten. Louping ill-liknende virus er også påvist i Spania, Bulgaria og Tyrkia. Sykdommen finnes bare i områder der det finnes flått. Virus overføres derfor bare i den varme årstid når flåtten er aktiv.

Tiltak

Louping ill er en C-sykdom. Det er ingen spesifikk behandling mot sykdommen. Vaksinering mot sykdommen er et effektivt forebyggende tiltak.

Ektoparasittbehandling av dyra har ikke vist seg å ha tilstrekkelig effekt fordi man ikke klarer å behandle dyra ofte nok.

Reduksjon av flåttbestanden ved fjerning av krattskog samt å la dyra beite i flåttfrie områder er effektivt for å hindre utbrudd av sykdommen.

Akutelle vann- og landdyr

Aktuelle fagområder