Hundens dvergbendelmark

Dvergbendelmarken Echinococcus granulosus lever i tarmen til hund (ulv) som skiller ut egg i avføring. Hvis andre dyr eller mennesker får i seg egg, kan det utvikles parasittblærer i indre organer.

Ekinokokkose er en B-sykdom og forekomst av eller mistanke om ekinokokkose skal umiddelbart rapporteres til Mattilsynet.

Smittestoff og smitteveier

Echinococcus granulosus er en liten (få mm lang) bendelmark som primært finnes i tarmen hos ulike hundedyr som er fungerer som endeverter for parasitten. Andre dyr og mennesker fungerer som mellomverter. Merk at revens dvergbendelmark (Echinococcus multilocularis) er en annen parasitt.

Parasitten opptrer i form av to ulike biotyper, en såkalt “europeisk” og en “nordlig” biotype. Den “europeiske” biotypen har hund som endevert og ulike husdyrarter som mellomverter. Den “nordlige” biotypen har hund og ulv som endevert, og ulike hjortedyr (rein, elg, hjort, rådyr) som mellomverter. Reven er ikke endevert for E. granulosus.

Smitta endeverter (hund, ulv) skiller ut store mengder parasittegg i avføringen.

Hos mellomverter (andre dyr og mennesker) som får i seg parasittegg oppstår det parasittblærer i indre organer. Rovdyrene smittes ved at de spiser mellomverter som har slike parasittblærer i organene, og larvene i disse blærene kan utvikles til kjønnsmoden bendelmark i tarmen til endevertene.

Sykdomstegn og diagnostikk

Rovdyr som har parasitten i tarmen viser ingen sykdomssymptomer. Hos mellomvertene dannes det spredte parasittblærer i indre organer, særlig i lever og lunger. Parasittblærene vokser gradvis i størrelse, og fortrenger det normale vevet i organet. Dette kan i noen tilfeller utløse sykdomssymptomer.

Dersom mennesker smittes med parasittegg fra hundeavføring, kan det oppstå spredte væskefylte parasittbærer i organene, spesielt lever og lunger. Parasittblærene kan over tid bli store, og medføre trykkskade på organene. Dette kan utløse ulike symptomer. Les mer om ekinokokkose hos menneske på Folkehelseinstituttets hjemmesider.

Diagnostikk
Hos hund (ulv) kan E. granulosus påvises gjennom nøye mikroskopisk undersøkelse av tynntarmen. Denne metoden er svært tidkrevende. For undersøkelse av levende dyr kan det nyttes molekylærbiologiske metoder for identifikasjon (PCR) av parasittens i egg i avføringen.

Hos mellomvertene (f.eks. hjortedyr) diagnostiseres tilstanden gjennom påvisning av typiske parasittblærer i indre organer.

Forekomst

På 1950-tallet var ca. 10 % av reinen i Finnmark infisert (med den «nordlige» biotypen). I dag ses denne infeksjonen praktisk talt ikke lenger hos rein. En viktig årsak til denne utviklingen er trolig at snøskuteren i stor grad har utkonkurrert hunden i gjeterarbeidet.

Parasitten er så langt ikke påvist hos ulv, eller andre hjortedyr enn rein, her i landet.

Den “europeiske” biotypen av E. granulosus forekommer ikke i Norge, men har vært påvist på importdyr.

Overvåking

Alle dyr som slaktes undersøkes ved slakting.

Tiltak

Ekinokokkose er en B-sykdom. Smitteoverføring til hund forebygges ved at den ikke får tilgang til rått slakteavfall fra mellomverter (hjortedyr). En etablert infeksjon hos hund kan elimineres gjennom medikamentell parasittbehandling.