Fransk hjerteorm

Parasitten fransk hjerteorm (Angiostrongylus vasorum), gir alvorlig sykdom hos dyr i hundefamilien.

Parasitten ble første gang påvist i Norge - hos rødrev - i mars 2016. Fransk hjerteorm må ikke forveksles med hjerteorm (Dirofilaria immitis), en parasitt som i Europa fortrinnsvis finnes i landene omkring Middelhavet.

Smittestoff og smitteveier

Infeksjon med fransk hjerteorm er forårsaket av nematoden Angiostrongylus vasorum.

Parasitten har en indirekte livssyklus og har ulike snegler som mellomvert og dyr i hundefamilien (hund, rev, ulv) som hovedvert. Parasitten trives best i mildt og fuktig klima.

Hundedyr smittes ved å spise smittede snegler eller ved å få i seg snegleslim med parasittlarver i. Larvene vandrer fra tarmen via lymfekar til høyre hjertekammer og lungearteriene. Her utvikler larvene seg til voksne parasitter som er 14-25 mm lange. 

A. vasorum hunnormer produserer egg som føres med blodet til små blodkar i lungene hvor de klekker. Deretter vandrer larvene ut i lungevevet. Larvene hostes opp, svelges og kommer ut i avføringen. Parasitten er avhengig av å finne en passende snegleart for å utvikler seg videre til smittsomme larver.

Det tar 6-7 uker fra hunden blir smittet til den begynner å skille ut larver i avføringen. Voksne parasitter kan leve i minst 2 år i hovedverten. 

Fransk hjerteorm smitter ikke til mennesker.

Sykdomstegn og diagnostikk

De voksne parasittene lever i høyre hjertekammer og lungearteriene og kan gi pustebesvær, sirkulasjonsforstyrrelser og død.

Symptomene hos smittede hunder kan variere fra ingen, til milde (hoste og lettere trøtthet) til alvorlige (hosting og pustebesvær, blødningsforstyrrelser, blodig neseflod, bakbeinslammelse, hjertesvikt og kollaps). Symptomene kan langsomt bli verre.

Angiostrongylose hos hund er som regel en kronisk tilstand som utvikler seg og forverres over måneder og år. Sløvhet, hoste og tung og/eller rask pust er typisk. Noen hunder får symptomer på grunn av blødninger. Blødninger og utvikling av tromber (blodpropper) kan raskt forårsake alvorlige skader i ulike organer. 

Diagnostikk
Larver (førstestadiumslarver - L1) av fransk hjerteorm kan påvises i avføringen. Larvene skilles ikke ut i avføringen hele tiden og det anbefales derfor å undersøke en 3-dagers samleprøve av avføring, siden dette øker sannsynligheten for å påvise larvene. 

Påvisning av antistoffer mot parasitten og molekylære metoder for å påvise A. vasorum i blod er blitt brukt i forskning, og det finnes en kommersiell hurtigtest tilgjengelig på markedet. Påvisning av parasitten i fersk avføring regnes imidlertid som den sikreste metoden å diagnostisere fransk hjerteorm på.

Veterinærinstituttet undersøker prøver fra hund for påvisning av larver i avføring og videre artsidentifisering av larver basert på morfologi (utseende) og molekylære metoder

 

Forekomst

A. vasorum ble for første gang påvist i Norge i mars 2016 hos en rødrev, men det er foreløpig ikke kjente tilfeller av smitte til hund her i landet.

Parasitten har blitt påvist i økende antall de senere årene hos både hund og rødrev i våre naboland, Sverige og Danmark. Den er også utbredt i øvrige Europa, samt noen land i Nord- og Sør-Amerika og Afrika.

I forbindelse med det første funnet av fransk hjerteorm i Norge ble det laget en grundig nyhetssak som inneholdt video med ekspertintervju. Les saken og se videoen her.

Overvåking

I 2016 startet et overvåkingsprogram på rødrev felt under jakt. De første resultatene fra OK-programmet vil publiseres i 2017. 

Tiltak

Det er viktig å hindre at smittede hunder skiller ut larver som kan infisere snegler og føre til utbredelse av parasitten i norsk natur. Derfor anbefales det at hunder som har oppholdt seg i områder hvor fransk hjerteorm er utbredt, blir behandlet med egnet parasittpreparat. Preparater som er beregnet på spesifikk behandling mot bendelorm (som kun inneholder praziquantel) og som er påkrevd ved innreise til Norge, er ikke virksomme mot fransk hjerteorm. Videre er det viktig å plukke opp hundeavføring i hagen/kennel/uteområder for å hindre smitteoverføring fra hovedverten til snegler.

Dersom en mistenker at hunden kan være smittet med fransk hjerteorm, bør en få undersøkt avføringsprøve fra hunden. Ta i så fall kontakt med veterinær.

Prognosen er i mange tilfeller god for hunder som er smittet med A. vasorum. Svært syke hunder kan behøve støttebehandling og/eller intensivbehandling i tillegg til behandling mot selve parasitten. Når mange ormer dør samtidig, for eksempel i forbindelse med påbegynt parasittbehandling, kan hunden bli dårligere og trenge støttebehandling. Det er svært viktig at hunden får hvile i perioden behandlingen pågår, selv om den tilsynelatende virker frisk.

Spørsmål og svar

Her finner du vanlige spørsmål og svar om fransk hjerteorm. 

Aktuelle dyr

Aktuelle fagområder