Fotråte hos villrein

Fotråte hos rein skyldes infeksjon med bakterien Fusobacterium necrophorum. Det oppstår et sår/en sårkanal i huden, og en smertefull betennelse i fotens bløtvev.

Fotråte ble påvist i villreinstammen i Rondane i 2007, og er per november 2015 påvist i fem andre villreinområder, samt i den viltlevende reinsdyrstammen i Rendalen.

Smittestoff og smitteveier

Fotråte (digital nekrobasillose) hos rein skyldes infeksjon med bakterien Fusobacterium necrophorum. Sykdommen må ikke forveksles med fotråte hos sau som forårsakes av en annen bakterie (Dichelobacter nodosus). Det forekommer forskjellige genetiske varianter av F. necrophorum og noen av disse har sykdomsfremkallende egenskaper.

F. necrophorum kan forekomme i mage-tarmkanalen hos både dyr og mennesker, og dermed skilles ut i avføringen. Små rifter eller avskrapninger i huden på føttene fungerer som inngangsport for bakterien. Når infeksjonen først er etablert, vil det utsondres verk som inneholder store mengder bakterier, som igjen vil kunne smitte nye dyr. Reines beiting i flokk skaper gode muligheter for smitteoverføring mellom dyr, både via avføring og utsondret verk fra syke dyr.

Smitteoverføring og etablering av fotråte-infeksjoner skjer hovedsakelig om sommeren, og fuktige vær- og beiteforhold synes å medføre økt forekomst. Under slike omstendigheter vil bakterien overleve lengre tid i miljøet.

Videre vil en stadig oppbløting av huden på foten gjøre den mer utsatt for småskader, som fungerer som inngangsport for bakterien. Men også andre faktorer vil trolig ha betydning, f. eks. graden av immunitet (motstandskraft) hos de voksne dyrene.

Det at andelen angrepne dyr er høyere blant kalver enn i den voksne aldersgruppen, kan tyde på at en del voksne dyr har vært utsatt for smitten tidligere, og dermed utviklet en viss immunitet mot bakterien. Denne immuniteten taper seg over tid, og større utbrudd kan tenkes å være koplet til sesonger hvor den immunologiske beskyttelsen hos voksne dyr er relativt lav.

Sykdomstegn og diagnostikk

Fotråte var tidligere vanlig hos tamrein i Nord-Norge hvor den gikk under betegnelsen klauvråte eller smittsom klauvsjuke (samisk slubbo). Disse betegnelsene er misvisende siden betennelsen normalt angriper den delen av foten som er over klauva.

Sykdomstilstanden er smertefull, og dyr med fotråte er vanligvis svært halte. Det ses en hevelse i én (oftest) eller flere føtter som skyldes betennelse i fotens bløtvev. Hevelsen er forbundet med et sår/en sårkanal med illeluktende puss (verk) på hudoverflaten.

I mange tilfeller griper betennelsen også over på seneskjeder, ledd og beinvev.

Sykdommen ses oftest på bakbeina og opptrer i alle aldersgrupper, men hyppigst hos kalver. Det er registrert at enkelte voksne dyr som er angrepet på én fot kan klare seg forbausende bra gjennom vinteren. I slike fremskredne tilfeller ses en kronisk betennelsestilstand med deformerte ledd og varig invalidisering. Disse dyrene vil kontinuerlig skille ut bakterier (verk), og representerer følgelig en smittefare for andre dyr gjennom vinteren og neste sommer. 

Diagnostikk
Villreinen er en viktig dyreart innafor Helseovervåkingsprogrammet for hjortevilt (HOP), som Veterinærinstituttet driver på vegne av Miljødirektoratet. Veterinærinstituttet ønsker innsending av føtter fra halte dyr som felles både under, og etter jakt. Vi er også interessert i å få tilsendt bilder fra slike dyr.

Føtter fra halte dyr som felles under jakt kan fryses inn lokalt, og sendes til Veterinærinstituttet når jakta er over. Veterinærinstituttet kan på forespørsel sende ut ferdig frankerte adresselapper som kan nyttes til innsending.

Diagnosen fotråte bygges på laboratorieundersøkelse av føtter fra halte dyr, med påvisning av typiske sykdomsforandringer og dyrking/identifikasjon av bakterien F. necrophorum

Forekomst

Det første, identifiserte utbruddet av fotråte hos villrein opptrådte i Rondane Sør i 2007. Ved jaktstart det året ble det observert mange svært halte dyr og Veterinærinstituttet påviste fotråte hos 20 dyr. Ifølge jaktoppsynet ble det registrert 60 sannsynlige fotråte-tilfeller denne høsten, noe som tilsvarer ca. 2 % av sommerpopulasjonen. Det reelle tallet på syke dyr må antas å ha vært høyere, da individer som er angrepne på mer enn én fot trolig fort vil bukke under eller bli tatt av rovdyr, og enkelte dyr kan dø av blodforgiftning. Slike døde dyr vil være vanskelige å oppdage, og dermed registrere.

I 2008 påviste vi også et utbrudd av fotråte i Rondane Nord, og deretter har vi årlig påvist tilfeller av fotråte i Rondane-populasjonen.

Sykdommen er per november 2015 påvist i ytterligere fem villreinområder: Nordfjella (2011,2013), Forollhogna (2014), Snøhetta (2015), Knutshø (2015) og Hardangervidda (2015). I tillegg har vi påvist fotråte i den viltlevende reinstammen i Rendalen (2013,2014).

De mange påvisningene de siste årene avspeiler trolig at fotråte er et økende sykdomsproblem hos villrein, i kombinasjon med økt kunnskap (informasjon) om denne lidelsen hos villreinforvaltningen og jegere.

Tiltak

Det finnes ingen mulighet for medisinsk behandling eller kontroll av fotråte i villreinbestandene.

Dyr som er synlig halte under jakt, bør avlives av smittehygieniske og dyrevelferdsmessige grunner. Sterkt angrepne dyr som observeres utafor jakttid bør også avlives, dersom det er praktisk mulig og flokken ikke forstyrres i for stor grad. 

Aktuelle dyr

Aktuelle fagområder