Blåtunge

Blåtunge er en virussykdom hos drøvtyggere og hjortedyr, men er ikke påvist i Norge etter 2009. Sykdommen smitter ikke til mennesker.

Blåtunge er en A-sykdom og forekomst av eller mistanke om blåtunge skal umiddelbart rapporteres til Mattilsynet.

Smittestoff og smitteveier

Blåtunge forårsakes av et orbivirus, og det er påvist minst 24 varianter (serotyper) av viruset. Utbrudd av blåtunge hos sau og storfe i Europa de siste årene har vært knyttet til serotype 8.

Sykdommen smitter ikke direkte mellom dyr, men viruset overføres fra dyr til dyr med blodsugende sviknott (slekten Culicoides). Sykdommen har derfor en sesongmessig opptreden, med flest tilfeller på høsten.

Viruset overlever ikke ute i naturen, men overlever i den blodsugende sviknotten og inntil én måned i sau og inntil to måneder i storfe. Blod, sæd og avkom fra infiserte dyr kan inneholde virus.

Blåtunge rammer i første rekke sau og storfe, men andre drøvtyggere som geit, ville hjoetedyr, kamel og lama smittes. Storfe viser i mindre grad kliniske symptomer sammenlignet med sau, men utgjør det viktigste reservoaret for virussmitte. Det er uklart om hjortedyr kan fungere som smittekilde for husdyr.

Sykdomstegn og diagnostikk

  • Storfe og sau

    Hos storfe og sau er inkubasjonstiden 5-15 dager. Deretter får dyrene høy feber (40,5 – 41,0 ºC), mister matlysten og blir nedstemt. Ødemer i hodet og ører, med betennelse og sår i munn og neseslimhinner med sikling og neseflodd samt øyebetennelse er vanlige symptomer ved blåtunge, spesielt hos sau. Drektige dyr kan abortere. I tillegg kan dyra bli halte på grunn av forfangenhet og betennelse i klauvranden. Utslett og sår på spenehud som er utsatt for direkte sollys, er ofte observert på kyr.

    Dødeligheten kan bli mer enn 30 % i enkelte flokker, men er vanligvis mye lavere.

    Ved det siste utbruddet av blåtunge serotype 8 i Europa har det vært mer symptomer og et alvorligere sykdomsbilde hos storfe enn det man har sett tidligere.

  • Hjortedyr

    Selv om hjort, rådyr og elg kan smittes av blåtungevirus, virker det som de ikke utvikler sykdom. I 2010 ble det tatt prøver av flere hundre rådyr i Sør-Norge, uten at det ble funnet virus eller antistoffer. Det er heller ikke rapportert om sykdomsutbrudd hos hjortedyr i de landene som var rammet av BTV-8 utbruddet i Europa, men det ble påvist antistoffer mot viruset.

    Podingsforsøk med blåtungevirus som ble utført på hjort ga ingen eller milde sykdomstegn (lett feber, mild øyebetennelse og diare). Men dyra fikk viremi (virus i blodet) og utviklet antistoffer mot viruset. Resultatet tyder på hjort i liten grad utvikler sykdom ved infeksjon med BTV-8.

    Sviknott som suger blod kan trolig få i seg viruset via hjortedyr og overføre det videre.

  • Differensialdiagnoser

    Symptomene kan forveksles med munn- og klauvsjuke, munnskurv (ectyma), fotråte, fotosensibillisering eller BVD.

    I tillegg til kliniske symptomer baserer diagnosen seg på påvisning av virus (dyrking av virus, PCR- undersøkelser) og påvisning av antistoff hos dyret (blokkerings-ELISA).

Forekomst

Blåtunge finnes på alle kontinenter. I Norge ble blåtunge ble funnet hos storfe på Sørlandet i 2008, men er ikke funnet etter 2009. 

På slutten av 1990-tallet ble blåtunge endemisk i en del europeiske middelhavsland. I august 2006 ble sykdommen for første gang påvist i Holland, og de neste to-tre årene var det et omfattendeutbrudd av blåtunge serotype 8 i Nord-Europa. Utbruddet spredte seg også til Norge, og det ble i februar 2009 påvist smitte i fire storfebesetninger på Sørlandet. Smitten kom mest sannsynlig med infisert knott ført med vinden fra Danmark høsten 2008.

Overvåking

Det har vært overvåkingsprogram for blåtunge hos drøvtyggere siden 2009. Tankmelkprøver fra oktober og november (etter sviknottsesongen) fra besetninger i Sør-Norge undersøkes for antistoffer mot virus. Alle prøvene – bortsett fra de fire positive besetningene fra 2009 - har vært negative.

Gå til overvåkingsprogram

Tiltak

Blåtunge er en A-sykdom. Forebyggende tiltak er vanskelig da smitten er vektoroverført. I sviknottsesongen anbefales det å sette dyra inn og benytte insekticider i målrettet og begrenset omfang.

Nedslakting av syke dyr gjøres kun av dyrevernmessige grunner.

Det var utviklet en inaktivert vaksine mot blåtunge serotype 8 i 2008, og det ble gjennomført store vaksinekampanjer i andre land med smitte. Norge valgte å ikke vaksinere mot blåtunge. Til tross for omfattende overvåking er ikke blåtungesmitte påvist i Norge siden 2009.

Se brosjyre med bilder av sykdomstegn for blåtunge på storfe og småfe