Anaplasmose (sjodogg)

Anaplasmose er en influensalignende bakteriesykdom hos dyr og mennesker.

Sykdommen er vanligst hos sau, men kan også forekomme hos storfe, hest, hund og hjortedyr. Anaplasmose (sjodogg) er en C-sykdom.

Smittestoff og smitteveier

Anaplsmose kalles også sjodogg eller tick-borne fever, spesielt når den forekommer hos sau. Sykdommen skyldes bakterien Anaplasma phagocytophilum som overføres med skogflått (Ixodes ricinus). Bakterien ble tidligere kalt Erlichia phagocytophilum.

Gnagere, sau og hjortedyr regnes som hovedreservoar for bakterien. Anaplasmose smitter ikke mellom dyr eller fra dyr til mennesker.

Hos virveldyr etablerer bakteriene seg i de hvite blodlegemene og gir redusert immunforsvar. og dermed økt risiko for infeksjon med andre bakterier, blant annet stafylokokker, som kan forårsake blodforgiftning, leddbetennelser, lungebetennelse m.m.

Dyr som har vært smittet en gang, kan forbli smittebærere for en lengre periode.

Sykdomstegn og diagnostikk

Sykdommen forekommer på den årstiden som flåtten er aktiv, særlig tidlig sommer og tidlig høst. Inkubasjonstiden er fra noen dager til ca. én uke.

  • Sau

    Inkubasjonsperioden hos sau er 4 – 8 dager. Dyra får høy feber tidlig i sykdomsforløpet med nedsatt matlyst og nedstemthet. Forhøyet pustefrekvens og hjertefrekvens og mild hoste observeres ofte i forbindelse med sykdommen. 

    Drektige søyer som infiseres for første gang, vil ofte abortere. Værene kan være forbigående infertile i sykdomsperioden. Lam gjennomgår ofte et mildt sykdomsforløp med fluktuerende feber mellom 40 og 42 ºC i en periode på inntil 10 dager.

    Det reduserte immunforsvaret gir økt risiko for infeksjon med andre bakterier, blant annet stafylokokker, som kan forårsake blodforgiftning, leddbetennelser, lungebetennelse m.m.

  • Storfe

    Storfe får høy feber (opp til 40,5 ºC) som varer fra 2 – 12 dager (lenger hos høydrektige dyr). Feberen kan gå tilbake, for så å stige igjen. Slik kan dyra gjennomgå flere perioder med høy feber.

    Lakterende kyr kan få et betydelig fall i melkeproduksjonen, matlysten reduseres eller opphører, rask respirasjon og mild hoste kan observeres. Høydrektige dyr kan abortere. Plutselige dødsfall kan også forekomme.

  • Hest

    Ved akutt anaplasmose er symptomene hos hest bl.a. høy feber, dårlig matlyst, økt hjerte- og pustefrekvens, slapphet, bevegelsesforstyrrelser eller motvilje mot å bevege seg og hovne bein. Sykdommen kan behandles med antibiotika, men hester kan få tilbakefall tross behandling. Det er ikke bekreftet at anaplasmose kan forekomme i kronisk form hos hest.

  • Hund

    hunder som blir syke, er allment påkjente med feber, slapphet, nedsatt appetitt og kan ha vansker med å bevege seg. Ikke alle hunder som blir smittet, utvikler symptomer.

     

  • Mennesker

    Mennesker kan få granulocyttær anaplasmose, som gir influensaliknende symptomer. Les mer om anaplasmose hos mennesker hos Folkehelseinstituttet.  

Diagnostikk
Diagnosen stilles på bakgrunn av kliniske symptomer og påvisning av A. phagocytophilum i blod (blodutstryk, PCR ). Vi gjør ikke dette selv, vil vi da ha med boksen under?

Forekomst 

I Norge er sykdommen påvist langs kysten fra Vestfold i syd til Brønnøysund i nord. Det er estimert at rundt 300 000 sauer får sykdommen hvert år i Norge.

I tillegg til sau og storfe kan anaplasmose forekomme hos storfe, hest og hund. Infeksjon med denne bakterien er videre svært vanlig hos viltlevende hjortedyr (rådyr, elg, hjort) her i landet. Hjortedyr kan ha langvarig infeksjon uten å vise tegn på sykdom og fungerer trolig som et viktig smittereservoar for A. phagocytophilum i naturen.

I en studie av hunder fra Aust-Agder ble det påvist antistoffer i blod hos ca. 10 % som kunne tyde på smitteeksponering med denne bakterien.

Tiltak

Anaplasmose (sjodogg) er en C-sykdom. Syke dyr kan behandles med antibiotika. Vaksine mot sykdommen finnes ikke.

I områder hvor man vet smitten finnes, anbefales det at lam eller unge søyer som skal pares, har vært i kontakt med smittestoffet før drektigheten begynner, for å unngå aborter.

Hest på beite i flåttområder bør sjekkes daglig og flått fjernes.

Generelle forbyggende tiltak som begrenser flåttens tilstedeværelse, for eksempel rydding eller brenning av kratt, eller ved at dyrene gjerdes ute fra slike områder, vil redusere risikoen for sykdommen. Mange insektmidler (f.eks. med permetrin) virker også mot flått.

Aktuelle dyr

Aktuelle fagområder