En risikovurdering av import av levende storfe til Norge fra Sverige, Danmark, Nederland, Frankrike, Storbritannia, New Zealand og Canada

Denne risikovurderingen estimerer risikoen forbundet med import av levende storfe fra
henholdsvis Sverige, Danmark, Nederland, Frankrike, Storbritannia, New Zealand og Canada til Norge. 

For smittestoffene listet opp som meldepliktige til OIE eller til Mattilsynet liste-A og -B, er
situasjonen for Norge svært god. Storfebrucellose ble utryddet for mer enn 50 år siden og det siste tilfellet av storfetuberkulose påvist i 1986. Norge har fristatus for storfeleukose og infeksiøs bovin rhinotrakeitt og har en svært lav forekomst av Salmonella i storfepopulasjonen. Miltbrann ble siste gang påvist på storfe i 1993. I 2009 ble blåtungevirus, serotype 8, påvist i fire storfebesetninger i Sør- og Vest-Agder, men ble bekjempet samme år uten vaksinasjon. Paratuberkulose ble påvist i én storfebesetning i 2015. Restriksjonene på den siste besetningen med bovint virus diaré virus ble opphevet i 2006. Ringormbekjempelsen i den norske storfepopulasjonen er enestående i verden, og det er i dag kun et mindre antall besetninger med offentlige restriksjoner som følge av infeksjon med Trichophyton verrucosum.

Det var et ønske fra næringen om å få en rask besvarelse, og risikovurderingen er derfor basert på
relativt lett tilgjengelige data. Den er av generell natur, og det anbefales at spesifikke
vurderinger basert på antall dyr og kunnskap om eksportbesetningen(e) foretas for spesifikke
importer.