Rapporten fra Veterinærinstituttet er et bidrag til ekspertgruppen bestående av Havforskningsinstituttet, Veterinærinstituttet og Norsk institutt for naturforskning NINA om vurdering av lusepåvirkning fra oppdrett på villfisk. Ekspertgruppen har i dag avgitt sin første foreløpige rapport til Nærings- og Fiskeridepartementet (NFD) om.
–Norge har et spesielt ansvar for å bevare atlantisk laks, og dette må tas hensyn til i reguleringen av oppdrettsnæringen. En eventuell vekst må skje innenfor bærekraftige rammer, uttaler fagdirektør Brit Hjeltnes i Veterinærinstituttet.
Ekspertgruppen har utarbeidet en foreløpig rapport med anbefalinger som nå er oversendt NFD. Ekspertgruppen er samstemt i konklusjoner og vurderinger av usikkerhet for de ulike produksjonsområdene.
–Veterinærinstituttets modell baserer seg hovedsakelig på beregninger av smittepress med opphav i oppdrett og observerte sammenhenger mellom smittepress og påslag av lus på fisk. Vi ser at modellen egner seg godt for å sammenligne smittepress over tid og mellom produksjonsområdene. Når det gjelder den eksakte dødeligheten som lakselus påfører villaks, er det betydelig usikkerhet i beregningene, sier forsker Peder Jansen ved Veterinærinstituttet. Sammen Anja Bråthen Kristoffersen har Jansen representert Veterinærinstituttet i ekspertgruppen.
Veterinærinstituttet beregner hver uke hvor stort smittepresset fra lakselus er langs hele kysten basert på innrapporterte lusetellinger fra oppdrettsanleggene. Forskerne bruker tellingene til å beregne reproduksjon av lus på alle oppdrettsanlegg. For å finne smittepresset et gitt sted langs kysten, justeres smitteintensiteten i forhold til avstand til anleggene. Jansen mener at dette smittepresset rimelig presist kan brukes til å beregne påslag av lus på villaksen under utvandring. Tester av påslag på fisk satt i forsøksbur langs kysten tyder på at Veterinærinstituttet har utviklet en faglig solid beregningsmodell for smittepress langs hele kysten.
–Vi ser at beregningene av dødelighet blant villaks varierer noe mellom fagmiljøene. Det er uansett stor usikkerhet knyttet til beregning av konsekvenser for villaks, slik at man ikke bør overdrive betydningen av dette spriket. Styrken med vår tilnærming er at de relative forskjellene i lusepåvirkning mellom produksjonsområder, og mellom år, kommer godt frem, sier Jansen.
Ekspertgruppens arbeid skal bygge på dokumenterte data og resultater fra relevante forsknings-, overvåknings- og utviklingsprosjekter. Det skal spesielt redegjøres for usikkerheter i vurderinger, og dette er angitt for hver enkelt måleparameter.
I første runde har ekspertgruppen gjort en analyse på overvåkningsdata fra 2016, og delvis overvåkingsdata fra tidligere år samt andre relevante data. Senere skal det gjøres nye analyser når overvåkningsdata foreligger for lakselussituasjonen i 2017.
Om Veterinærinstituttet:
Veterinærinstituttet er Norges ledende kunnskapsleverandør for nasjonal beredskap innen fiskehelse, dyrehelse, dyrevelferd og fôr- og mattrygghet. Instituttet er en viktig samfunnsaktør som bidrar til å avdekke og avverge helsetrusler felles for dyr og mennesker («én helse»). Veterinærinstituttet ble etablert i 1891 og har i dag 340 ansatte fordelt på seks byer. Vi samarbeider med myndigheter og næringer for bærekraftig bioøkonomi i Norge.
Her finner du rapporten
Produksjon av lakselus i oppdrett, estimert lusepåslag og vurdering av luseindusert dødelighet for villaks innen produksjonsområder for oppdrettslaks.
Relevante lenker
- Råd fra styringsgruppe til Nærings- og fiskeridepartementet.
- Nettmelding fra Nærings- og fiskeridepartementet.
- Nettmelding fra Havforskningsinstituttet.
Kontaktpersoner:
- Forsker Peder Jansen, Mobil +47 980 63 020, pedera.jansen@vetinst.no
- Fagdirektør Brit Hjeltnes, mobil 91889376, brit.hjeltnes@vetinst.no
- Kommunikasjonsdirektør Asle Haukaas, mobil +47 920 80 877, kommunikasjon@vetinst.no