Ny rapport om behandling av amøbegjellesykdom (AGD)

I denne rapporten presenteres resultater fra eksperimentelle forsøk der laks med AGD ble behandlet med hydrogenperoksid (H2O2), ferskvann og brakkvann. Resultatene viser at ferskvannsbehandling har bedre effekt enn H2O2–behandling mot AGD samtidig som ferskvannsbehandling er betydelig mer skånsomt for fisken enn det som er tilfellet ved H2O2–behandling.

Veterinærinstituttet og Stiftelsen Industrilaboratoriet (ILAB) har ledet et prosjekt finansiert av Fiskeri- og hav­bruksnæringens forskningsfond (FHF) der et av målene har vært å undersøke hvordan laks kan behandles mot amø­begjellesykdom med hydrogenperoksid (H2O2) og ferskvann på en mest mulig effektiv og skånsom måte.

Amøbegjellesykdom, forårsaket av amøben Paramoeba perurans, har etablert seg som en alvorlig sykdom i norsk lakseoppdrett, og det er et stort behov for behandling som kan redusere tapene. Behandling med ferskvann eller hydrogenperoksid (H2O2) er de metodene som er i bruk mot AGD, og begge metodene har dokumentert effekt mot amøben. Studier har imidlertid vist at ingen av metodene har en hundre prosent eliminerende effekt på amøben, og i mange tilfeller utvikler sykdommen seg på nytt etter behandling.

Effekt av forskjellige H2O2-doser (konsentrasjon og eksponeringstid) ved ulike vanntemperaturer ble studert for å finne kombinasjoner av H2O2-konsentrasjoner og behandlingstid som ga best effekt mot sykdommen, og samtidig ivaretok fiskehelse på best mulig måte. Det var også et mål å undersøke effekten av ferskvann mot AGD ved forskjellige eksponeringstider; henholdsvis ved en-, to, og tre-timers behandling. I tillegg ble effekt av brakkvannseksponering med forskjellige saliniteter og behandlingstider studert.

Behandlingseffekten ble vurdert ut fra hvordan AGD utviklet seg over en periode på 21 dager etter eksponering for de ulike mediene, og hvordan behandlingene påvirket fisken under- og i tiden etter eksponering. Alle behandlingene som ble testet i denne studien hadde en reduserende effekt på AGD.

Innenfor de kombinasjoner av behandlingstider og konsentrasjoner som er testet i denne studien, kan det konkluderes med at ferskvannsbehandling i tre timer har bedre reduserende effekt enn H2O2-behandling mot AGD. Av de H2O2-dosene som ble testet, ser 1200 ppm H2O2 i 20 minutter ut til å være den beste kombinasjonen av konsentrasjon og tid, men det må utvises stor forsiktighet ved H2O2-behandling ved temperaturer høyere enn 12 ⁰C. Kort eksponeringstid er derfor viktig for å ivareta god fiskevelferd.

Les hele rapporten her. 

Her kan du lese rapporten relatert til nyhetssaken som ble publisert 12. april 2017. 

Del artikkel