Miltbrann i Russland og Sverige

Denne saken er eldre enn to år

-Miltbrannsporer er svært motstandsdyktige. De kan overleve nedgravd i flere titalls, kanskje i over hundre år.

Dette forklarer Tormod Mørk ved Veterinærinstituttet i en kommentar til Dagbladet om utbruddene av miltbrann i Russland og i Sverige.

-I Norge, Danmark og Island har det ikke forekommet utbrudd på flere tiår. Vi anser risikoen for tilsvarende utbrudd i Norge som liten, men ikke neglisjerbar. Utbruddene i Sibir og Sverige påvirker ikke risikoen for utbrudd her i landet.

Sykdommen er dødelig og kan smitte til dyr og mennesker via fôr, inhalering eller via sår i huden. Fra Russland rapporteres det at en 12 år gammel gutt er død på grunn av utbruddet, mens 90 personer er til behandling på sykehus. 2300 reinsdyr skal være døde. I Sverige er ti kyr, en hest og en elg påvist døde av miltbrann i et utbrudd i Omberg i Östgötland. Sverige har hatt tre forholdsvis store utbrudd det siste tiåret, mens Finland har hatt ett.

Det svenske Jordbruksverket har besluttet å vaksinere storfe- og sauebesetninger i det aktuelle området, totalt 2 - 3000 dyr. I Russland er det innført strenge karantenetiltak for å sperre av aktuelle områder og stoppe infeksjonen fra å spre seg videre.

-Situasjonen er mer gunstig i Norge når det gjelder fare for miltbrann fordi vi startet brenning av kadavre tidligere. Tidligere forekom sykdommen hyppig også i Norge. Mellom 1890 og 1940 ble det rapportert 13.000 tilfeller av miltbrann til veterinærmyndighetene. Det siste alvorlige utbruddet var i Nedre Eiker i 1937, sier Mørk som er fagansvarlig for storfe og kameldyr ved Veterinærinstituttet.

Gamle dyregraver

-Bakterien kan overleve i flere tiår, kanskje i hundre år under gunstige forhold om ikke kadaveret brennes. I Sverige vet de at det er gamle miltbranngraver i områdene der disse dyra har gått på utmarksbeite. Smittekilden er imidlertid ikke identifisert enda, sier Mørk.

Ofte vil utbrudd skje i forbindelse med at gamle dyregraver med miltbrannkadaver blir blottlagt. Infektive sporer fra slike graver kan spres videre ved flom og slik gi opphav til nye infeksjoner. Grovfôr forurenset med miltbrannsporer i jord, blodsugende innsekter og utilstrekkelig varmebehandlet kjøttbeinmel i kraftfôr er andre kjente smittekilder som kan overføre miltbrann. Sporer av bakterien på utmarksbeite er vanskelig å kontrollere. Bonden vil ha begrensede muligheter for å kontrollere hvor dyra oppholder seg og hva de får i seg.

Gamle dyrekadaver med miltbrannsporer kan dukke opp av jorda som følge av klimaendringer, tørke og kraftige regnskyll. I Sibir dukker gamle kadavre opp i varmeperioder som forårsaker smelting av permafrosten. Tormod Mørk anslår at flere titalls tusen reinsdyr har dødd av miltbrann de siste tiårene nord i Sibir.

-Gamle graver for miltbrannkadaver er det også mange forskjellige steder i Norge både i utmark og i innmark. Ofte var de tidligere inngjerdet, men gjerdet har rast og de fleste har glemt at området er en miltbranngrav.

Det er størst fare om man graver opp en miltbranngrav hvor dyrene ikke er blitt brent. Men ingen har oversikt over hvor disse gravene ligger i dag.

- Noe av det første vi spør om når noen mistenker at et dyr er død av miltbrann, er om det har vært gravearbeider i nærheten av beite, sier Mørk.

Meldepliktig sykdom

Miltbrann eller anthrax er en akutt infeksjonssykdom som forårsaker alvorlige symptomer hos en rekke dyrearter og hos mennesker. Sykdommen er meldepliktig ved mistanke til Mattilsynet. 

Folkehelseinstituttet anbefaler folk som reiser til de berørte områdene å respektere avsperringer og å unngå kontakt med syke dyr.

Miltbrann forårsakes av den kapseldannende stavbakterien Bacillus anthracis. Bakterien har motstandsdyktige sporer som kan overleve mange tiår i jord for så å føre til sykdom. Bakterier som ikke danner sporer vil dø ut i løpet av 2-3 døgn ved temperatur over 14 °C.

Sykdommen smitter ikke direkte fra dyr til dyr, men ved sporer som tas opp via fôr, inhaleres med luft eller tas opp gjennom sår i huden. Bakterien formerer seg antagelig kun i dyr eller mennesker, derfor er det i praksis dyrekadaver eller produkter fra infiserte dyr som er kilde til ny smitte.

Storfe er mest mottakelig for miltbrann. Smittede dyr viser sterk allmennpåkjenning, og dør ofte plutselig med avsondring av mørkt blod fra naturlige kroppsåpninger innen et par uker. Se vår faktaartikkel om miltbrann for flere opplysninger om sykdomstegn og diagnostikk for storfe, sau, hest og gris.

Miltbrann kan forveksles med andre tilstander hos dyr som gir brå død. Lynnedslag, perakutt miltbrannsemfysem, malignt ødem og blodforgiftning eller andre forgiftninger kan gi lignende symptomer som miltbrann.

Del artikkel