Vannprøver fra grensevassdragene Vrangselva (svensk og norsk side) og Billaelva (svensk side) ble undersøkt med tanke på DNA spor av krepsepestsmitte i vannet.
Den 8. august 2016 erklærte Länsstyrelsen i Värmland Vrangselva og Billaelva i Eda kommune for krepsepestsmittet. Dette var basert på analyser fra Sveriges Veterinærmedisinske Anstalt (SVA), hvor krepsepest var påvist hos død edelkreps fra Billaelva. Dette grensevassdraget starter nord i Eidskog, renner inn i Sverige ca 6 km nordøst for Magnor og munner ut i Vrangselva i Eda. Veterinærinstituttet tok ut vannprøver på svensk side på oppdrag fra Länsstyrelsen den 26. august.
-Det ble påvist DNA kopier av Aphanomyces astaci (krepsepest agens) tilsvarende ~10 sporer/L vann i Billaelva rett nedstrøms et naturlig vandringshinder. Det er lavere enn vanligvis observert under krepsepestutbrudd, hvor sporenivået i vannet kan overskride 100 sporer/L. Det kan bety at utbruddet er i start- eller sluttfase på lokaliteten. På prøvetakingsstasjonene nedstrøms avtar smittenivået raskt og lar seg ikke lenger påvise noen kilometer ned i elven. Det ble heller ikke påvist smitte i vannet oppstrøms hinderet. Det gir håp om at pesten ikke vil spres videre oppover i elva. Norsk side av Billaelva er enn så lenge ikke rammet av krepsepest, forteller Trude Vrålstad, seniorforsker ved Veterinærinstituttet.
Mistanke om krepsepest i Vrangselva kan ikke bekreftes
Vrangselva starter ved Bæreia i Kongsvinger kommune, og renner inn i Sverige ved Magnor der den etter hvert møter Billaelva ved Eda. Tidligere år har det vært godt med kreps i Vrangselva både på svensk og norsk side, men i 2016 har det ikke blitt observert edelkreps på svensk side. Det antas å skyldes krepsepest, og det er grunn til å mistenke at dette strekker seg over til norsk side. Mattilsynet fastsatte derfor den 17.8.2016 «Forskrift om kontrollområde for å bekjempe krepsepest i Eidskog kommune» -som medførte forbud mot krepsing og andre aktiviteter som kunne medføre fare for smittespredning. Krepsepestdiagnose er imidlertid ikke verifisert i Vrangselva fordi det ikke er funnet død edelkreps der.
Veterinærinstituttet tok ut vannprøver i Vrangselva på norsk side 25. august og svensk side 26. august på oppdrag fra henholdsvis Mattilsynet region Øst og Fylkesmannen i Hedmark, og Länsstyrelsen i Värmland. Molekylære analyser kan ikke bekrefte pestsmitte i vannet verken på norsk eller svensk side. Derimot ble det observert levende edelkreps i strekket fra Holeråa nedstrøms Bæreia ned til Søndre Åklangen ved Grasmo badeplass på norsk side. Sistnevnte lokalitet er nedstrøms vandringshinderet ved Lierdammen, som var grensen for utbredelsen av krepsepest i Vrangselva på 1970 tallet.
-Negative vannprøver utelukker ikke at krepsepest kan ha vært aktiv i Vrangselva tidligere i år eller sent i 2015, men det er en sterk indikasjon på at smitten ikke lenger er aktiv. Dersom det har vært et utbrudd i elva har smitten ikke nådd opp til Nordre Åklangen og oppstrøms, der det er ferske observasjoner av levende edelkreps, sier Vrålstad.
DNA-spor fra Aphanomyces astaci i vannet
Bruk av ny metodikk for påvisning av miljø DNA (eDNA) direkte fra vannet gjør det mulig å påvise smittestoff i fravær av døde dyr. Slik metodikk er utviklet for krepsepest, og er også tatt i bruk i overvåkningsprogrammet for krepsepest. Metoden bidro også nylig til å verifisere mistanke om krepsepest i Mossevassdraget i Enebakk. Metoden er svært sensitiv og kan påvise spormengder av A. astaci DNA tilsvarende ~1-2 sporer per 5 liter vann.
Uløst mysterium
Det gjenstår å se om prøvefiske etter edelkreps og eventuell signalkreps i grenseområdet mellom Norge og Sverige vil gi noen flere svar på hva som kan ha skjedd i Vrangselva. For selv om krepsepesten tilsynelatende ikke er aktiv i elva nå, så er krepsepest likevel den mest nærliggende forklaringen på hvorfor edelkrepsen i Vrangselva på svensk side har forsvunnet i løpet av 2015-2016. Situasjonen for edelkreps i nedre del av Vrangselva på norsk side gjenstår å avklare, men lengre krepsetomme strekk bl.a. i Hesbølsjøen kan ha bidratt til å bremse opp et eventuelt utbrudd i nedre del av Vrangselva.
Uavhengig av hva som har skjedd gir vannanalysene grunn til optimisme på vegne av edelkrepsen. Selv om det er innført soneforskrift og forbud mot krepsing i alle vassdrag i Eidsskog kommune, så lever edelkrepsen i beste velgående både i norsk del av Billaelva og Vrangselva i hvert fall fra Søndre Åklangen og oppstrøms. Det er derfor viktig at Billa og Vrangselva på norsk side ikke behandles som smittet krepsepestsone, men som kontrollområder med behov for ekstra vern for å redde gjenværende bestander av edelkreps. Også Billaelva i Sverige har fortsatt levende edelkreps oppstrøms vandringshinderet.
Nasjonal sykdom
Krepsepest er dødelig for all ferskvannskreps som ikke er av Nord-Amerikansk opprinnelse, inkludert vår egen edelkreps (Astacus astacus). Krepsepest forårsakes av eggsporesoppen Aphanomyces astaci, og er en Liste 3 sykdom. Forekomst av eller mistanke om krepsepest skal umiddelbart rapporteres til Mattilsynet.
Dersom du finner syk eller død kreps må Mattilsynet varsles på telefon 22 40 00 00 (se www.mattilsynet.no). Videre forsendelse av kreps til Veterinærinstituttet for undersøkelse ivaretas av Mattilsynet med mindre annet avtales. Veterinærinstituttet undersøker slik kreps med tanke på krepsepest.
Les mer om kreps og krepsepest:
Krepsepest
Tifotkreps
Kontakt ved Veterinærinstituttet
Trude Vrålstad