Fugleinfluensa: Innsamling og undersøkelse av døde villfugler intensivert

Denne saken er eldre enn to år

Utbruddet av høypatogen aviær influensa H5N8 hos villfugl og fjørfe i Europa har fått et omfang uten sidestykke. Viruset er spredt over store deler av Europa, inkludert viktige overvintringsområder for våre trekkfugler. Det er definert risikoarter og risikoområder for introduksjon av fugleinfluensa til Norge i forbindelse med vårtrekket.

- Mattilsynet har utvidet portforbudet i samsvar med dette. Samtidig intensiveres innsamling og undersøkelse av døde villfugler for fugleinfluensa i risikoområdene, forteller Siri Sjurseth, fagansvarlig for fjørfe hos Veterinærinstituttet.

Villfugl viktige smittebærer

Villfugl spiller en viktig rolle i spredning av viruset til viltlevende fugler og fjørfe i nye områder. Både friske smittebærere og villfugl i inkubasjonsperioden vil være mobile bærere av virus.

-Utbredelsen av HPAI H5N8 i overvintringsområder for villfugler som trekker til Norge gjør at risiko for introduksjon av virus til Norge via smittet villfugl nå vurderes som moderat til høy. Samtidig er risikoen for smitte av HPAI H5N8 fra villfugl til fjørfe og fugler i fangenskap i Norge fortsatt vurdert som lav. Dette vil kunne endre seg ved påvisning av HPAI H5N8 hos villfugl i Norge, sier Sjurseth.

HPAI H5N8 er påvist hos et stort antall fuglearter. Større sykdomsutbrudd hos villfugl synes allikevel å være avgrenset til vannfugl og enkelte andre arter. På bakgrunn av denne kunnskapen er andefugler (ender, gjess og svaner), måkefugler, vadere, rovfugler og åtseletere (kråke og ravn) definert som risikoarter for smitte med fugleinfluensa.

Rasteplasser i nærhet til fjørfeflokker øker risiko

Risiko for introduksjon av smitte til Norge via trekkfugl vil være størst i områder der det opptrer store konsentrasjoner av villfugl knyttet til rasteplasser.

Risikoområder for overføring av smitte fra villfugl til fjørfe vil være størst i de delene av landet hvor viktige rasteplasser for trekkfugl overlapper med områder med høy konsentrasjon av fjørfe. I forbindelse med vårtrekket er Nord-Trøndelag, Rogaland, Østlandet (Vestfold, Buskerud, Akershus, Oppland, Hedmark) og Oslofjord-området definert som denne typen risikoområder. Utegående fjørfe (hobbyfjørfe, økologiske flokker) og fjørfe med drikkevannskilde fra overflatevann vil være mest utsatt for smitte i disse områdene.

Utbrudd av H5N8 i våre naboland førte til at Mattilsynet innførte portforbud i definerte risikoområder (november 2016).  I forbindelse med vårtrekket av villfugl har Mattilsynet utvidet portforbudet i henhold til de beskrevne risikoområdene.

Økt fokus på undersøkelse av døde fugler

Passiv overvåking av villfugl er det viktigste verktøyet vi har i forhold til å kontrollere helsestatus i villfuglpopulasjonen.

- Veterinærinstituttet oppfordrer derfor publikum til å være årvåkne i forhold til funn av døde andefugler (ender, gjess og svaner), måkefugler, vadere, rovfugler og åtseletere (kråke og ravn), spesielt i definerte risikoområder. Ved funn av døde eksemplarer av disse artene er det ønskelig at de leveres til det lokale Mattilsynet eller til Veterinærinstituttet for prøvetaking. Det vil tas svaberprøver fra svelg og kloakk fra døde fugler som siden analyseres for forekomst av influensavirus ved Veterinærinstituttet i Oslo, sier Sjurseth.

Les mer om fugleinfluensa (aviær influensa) her.

Kontakt ved Veterinærinstituttet:
Siri Sjurseth

Nettmelding fra Mattilsynet. 

Del artikkel