Amøbegjellesykdom (AGD) ble påvist i mer enn femti norske oppdrettslokaliteter i 2015 og har etablert seg som en alvorlig sykdom i norsk lakseoppdrett. For å behandle mot AGD brukes bading i ferskvann eller hydrogenperoksid. Ingen av metodene er imidlertid hundre prosent effektive og må derfor ofte gjentas. Hvilken metode som velges, avhenger blant annet av hvor raskt behandlingen må settes i gang og tilgjengelighet til egnet ferskvann.
Veterinærinstituttet og Stiftelsen Industrilaboratoriet (ILAB) leder et prosjekt finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) der et av målene har vært å undersøke hvordan laks kan behandles mot amøbegjellesykdom med hydrogenperoksid og ferskvann på en mest mulig effektiv og skånsom måte.
Kort behandlingstid viktig
Resultatene viser at både hydrogenperoksid og ferskvann har effekt mot amøben, men noen amøber overlevde behandlingen og sykdommen og utviklet seg på nytt etter behandling. Høye konsentrasjoner av hydrogenperoksid og forlenget behandlingstid ga ikke vesentlig bedre effekt, men økte derimot sannsynligheten for skader på fisken. Kort eksponeringstid ved hydrogenperoksid-behandling er derfor viktig for å ivareta god fiskevelferd.
Lang behandling med ferskvann nødvendig for god effekt
Ved ferskvannsbehandling ble det ikke observert negative effekter på fisken, men relativt lang eksponeringstid var nødvendig for å oppnå god effekt av behandlingen. Ferskvann hadde bedre effekt enn hydrogenperoksid mot AGD, og ferskvann var i tillegg betydelig mer skånsomt enn hydrogenperoksid for fisken.
Saken er skrevet av Sigurd Hytterød og Jannicke Wiik- Nielsen som er en del av forskergruppa som arbeider med interaksjon mellom fisk, smittestoff og miljø i Avdeling fiskehelse ved Veterinærinstituttet.
