Argus - Veterinærinstituttets populærvitenskapelige magasin

Temanummer om dyrevelferd

Ny kunnskap og endrede holdninger har satt dyrevelferd på dagsordenen. Veterinærinstituttet jobber på flere hold med prosjekter som undersøker hvordan dyr kan få bedre velferd.

Å legge til rette for velferd kan koste ekstra. To av prosjektene har undersøkt forbrukervalg og om folk er villig til å betale mer for fisk og kjøtt som har hatt et bedre liv.

Dyretransporter til slakteri kan være en stor påkjenning på dyr. I et langstrakt land som Norge med få og sentraliserte slakteri er dette forhold vi kan ta tak i og forbedre. Veterinærinstituttet leder et tverrfaglig prosjekt som ser på alternative slaktemetoder, såkalt mobilt slakteri der dyrene blir slaktet i sitt nærområde og gårdslakteri.

Hester er flokkdyr, men hva gir best velferd totalt for hesten? Utegang med andre hester er naturlig for hesten, men mange er redd for skader som hestene påfører hverandre og velger oppstalling. Et nordisk prosjekt viser at skader ved gruppehold er mindre enn antatt, men at det finnes andre utfordringer som vått klima og gjørme.  

Temanummer om mat- og fôrtrygghet
Mat- og fôrtrygghet er et av Veterinærinstituttets tre kjerneområder. Stadig møter vi på nye utfordring når det gjelder å sikre at maten og fôret er trygt å spise. Økende global handel, klimaendringer og endrede spisevaner bidrar til dette. 

I dette nummeret får du innblikk i noen av EU- prosjektene Veterinærinstituttet koordinerer og delvis leder på mattrygghetsområdet, blant annet et prosjekt som skal gjøre det enklere for produsenten å sørge for trygg, spiseklar mat på institusjon og i butikkhyller. Du kan også lese om uvanlig mange funn av Salmonella som er gjort i høst, og om arbeidet med å redusere og hindre at det danner seg kolonier av E. coli (biofilm) i produksjonslokaler for mat og fôr. 

Tema fiskehelse
Virus, bakterier og parasitter forårsaker stadig sykdomsutfordringer hos fisken. Veterinærinstituttet forsker kontinuerlig på disse for å kunne gi råd om forebygging  og bekjempelse.

Temanummeret presenterer noe av forskningen instituttet gjør på virussykdommer som Hjerte- og skjelettmuskelbetennelse (HSMB), Kardiomyopatisyndrom (CMS), Infeksiøs lakseanemi (ILA) og Pankreassyke (PD). Dette er sykdommer som forårsaker store tap for næringen og som vi trenger mer kompetanse på for å forebygge og bekjempe.

Lakselus er en annen stor utfordring, både for næringen og for villaksen. Våre forskere har testet ut ulike metoder for lusetelling og for å finne mer nøyaktige telleprotokoller, både før og etter avlusning. Forskning på leppefisk, er et annet område instituttet arbeider med som et ledd i lusebekjempelse og alternativ til bruk av kjemikalier.

Oppdrettsnæringen i Norge skjer i åpne anlegg i fjordene. Dette gjør både oppdrettsfisk og villfisk sårbare for gjensidig smittepåvirkning. Veterinærinstituttet gjør en rekke kartlegginger og studier av bakterier i sjøen som kan bli et alvorlig problem for oppdrettsnæringen for å kunne ha en forutseende beredskap.

Epidemiologi er et annet satsningsområde innenfor fiskehelse. Veterinærinstituttet gjør risikovurderinger av hele fiskepopulasjoner og prøver på en helhetlig måte å oppklare hva som kan forårsake smitteoverføring og sykdom. Overvåkning med kart og geografiske informasjonssystemer og utarbeidelse av smittemodeller for sykdommer er noen viktige metoder instituttet benytter for å forutsi og forebygge smittespredning. 

Tema er blant annet Veterinærinstituttets beredskap og regionale tilstedeværelse. I tillegg til hovedlaboratoriet i Oslo er Veterinærinstituttet lokalisert langs kysten av Norge. Lokal kunnskap og tilknytning kan i beredskapssammenhenger være svært viktig. Vi har regionale laboratorier i Sandnes, Bergen, Trondheim, Harstad og Tromsø.

Hvert av de regionale laboratoriene fungerer som et lite «mini-institutt» og har en generell beredskap og diagnostikk i forhold til alminnelig husdyrhold som en viktig del av oppgavene. I tillegg er det slik at det enkelte regionale laboratorium jobber mer intensivt med noe og har noen særoppgaver de spesielt arbeider med. I dette Argus kan du få vite hva disse består i.

Du kan også lese om overvåkning av dvergbendelmark hos rødrev, rabiesundersøkelse av polarrev, og om parasitten Gyrodactylus salaris sin formeringsevne og hvordan den føder levende kloner av seg selv.

ARGUS nr. 3 gir bl.a. et tilbakeblikk på svineinfluensapandemien som herjet i fjor. Her kan du lese om Veterinærinstituttets rolle i utbruddshåndteringen og om samarbeid med ulike parter for å begrense smittespredning.

Multiresistente stafylokker (MRSA) også omtalt som ”sykehusbakterier” kan smitte fra dyr til menneske og fra menneske til dyr. Kommer bakteriene i omløp i helsevesenet kan det gi alvorlige konsekvenser. Typen MRSA ST398 har økt sterkt i svinebesetninger i flere nærliggende land. Bakterien er ennå ikke påvist i Norge og håpet er å opprettholde den gunstige situasjonen. Dersom bakterien først får etablert seg, er den svært vanskelig å bli kvitt. Mattilsynet vil i samarbeid med Veterinærinstituttet gjennomføre en ny overvåkningsstudie av norske grisebesetninger i 2011.

I Norge har vi klart å utrydde sykdommen bovin virusdiaré, også kalt BVD. Vi har nå vært fri for sykdommen siden 2006. Et langsiktig bekjempelsesprogram under standhaftig ledelse av Ola Nyberg ved Veterinærinstituttet samt godt samarbeid mellom næring og forvaltning er viktige årsaksfaktorer. Nå vil andre land lære. Ola Nyberg forteller hvordan bekjempelsen foregikk.

Tema for ARGUS nr. 2 er bl.a. Veterinærinstituttets overvåkning av og forskning på vilthelse og betydningen av dette for dyr og menneskers helse. Dyr som lever i klimamessige randsoner slik som villrein og moskus er spesielt sårbare for klima- og andre miljøendringer. Sykdom og endringer hos disse dyra kan være tidlige varsel om konsekvenser av slike endringer for både dyr og mennesker.

En ny metode utviklet ved Veterinærinstituttet kan bety bedre velferd for fjørfe og større avkastning for fjørfeprodusenter. Metoden gjør det mulig for påvisning av et giftstoff - gizzerosin - som kan finnes i endel fôr og som er påvist å gi høna magesår. Slik kan fôret forbedres og høna få en bedre hverdag.

Diagnostikk er en viktig del av vårt arbeid, og en av sykdommene vi jobber mye med er Infeksiøs lakseanemi (ILA). Dette er en virussykdom som har rammet den nordnorske oppdrettsnæringen veldig hardt. Å stille diagnosen er arbeidskrevende og stiller store krav til nøyaktighet. I artikkelen: Fiskesykdommen ILA – en alvorlig utfordring, kan du lese om hvordan vi arbeider for å kvalitetssikre diagnosen.

I første nummer av Argus finner du artikler fra alle våre tre kjerneområder: Mattrygghet, dyrehelse og fiskehelse. I artikkelen Jakter på farlige E-coli-bakterier kan du lese om utfordringen som ligger i å identifisere og skille farlige fra ufarlige bakterier ved et E-coli utbrudd.

Lakselusa er en stor utfordring for oppdrettsnæringen, og i artikkelen Sammensatt kamp mot avansert parasitt kan du lese om Veterinærinstituttets allsidige forskningsaktivitet og samarbeidsprosjekter innen lakselusforskning og spredning.

En artikkel om sykdommen storfetuberkulosetar for seg hvordan forskningssamarbeid med flere afrikanske land bidrar til å både dele opprettholde instituttets sterke kompetanse på området.