Doktorgrader

Økende menneskelig aktivitet truer naturlige akvatiske økosystemer i Tanzania, og bidrar til miljøødeleggelser og økologiske endringer. Landbruk og husdyrhold fører til eutrofiering av innsjøer og oppblomstring av cyanobakterier som produserer giftstoffet mikrocystin. Nye data om mikrocystiner og andre mykotoksiner i Tanzanianske innsjøer er nyttige for risikovurdering av drikkevann og spiselig fisk - og dermed for helsen til både mennesker og dyr.

Infeksjoner med mykobakterier, som bl.a. forårsaker tuberkulose hos mennesker og dyr, har store konsekvenser for folkehelsen, husdyrhelsen og økosystemhelsen på landsbygda i Uganda. Likevel har disse infeksjonene fått liten oppmerksomhet og få ressurser er tilført for håndtering av problemet.  For å få kontroll med infeksjonene, er det nødvendig med oppgradering av drikkevannsforsyning og en bedre miljøhygiene, samt at kunnskapen om smitteforebygging økes blant befolkningen.

Storfetuberkulose forårsaket av Mycobacterium bovis har et stort vertsspekter, og forekommer både hos mennesker og ville og tamme dyr. En doktorgradsstudie har beskrevet epidemiologiske faktorer med hensyn til forekomst av sykdommen, spredning og risikofaktorer i våtmarksområdet Kafue i Zambia. Arbeidet foreslår også strategi for kontroll med sykdommen. 

Muggsoppen Penicillium crustosum forekommer relativt hyppig i mat og fôr i tempererte områder. Den produserer potente nervegifter, blant annet penitrem A som gir symptomer som er vanskelig å skille fra andre nevrologiske sykdommer. Forsker Angel Moldes-Anaya har vist at penitrem A er i stand til å trenge gjennom blod-hjernebarrieren og i tillegg avslørt mekanismene bak toksinets nevrologiske effekter.

Infeksjoner med oomyceter (eggsporesopp) av slekten Saprolegnia gjenoppsto som tapsfaktor i oppdrettsnæringen etter at malakittgrønt ble forbudt som behandlingsmiddel. Ny kunnskap om utbredelse, smittepotensiale og risikofaktorer er dermed nødvendig for å håndtere forekomst av saprolegniose på best mulig måte.

Vekst av gjær- og muggsopp er et vanlig kvalitetsproblem og har til alle tider vært en utfordring for spekematprodusenter over hele verden. Soppvekst kan gi dårlig kvalitet, øke produksjonskostnadene og forårsake helseproblemer hos forbrukerne. I Norge er det lite soppvekst på spekematprodukter sammenlignet med produkter fra Sør-Europa. Likevel ønsker spekematprodusentene å få kunnskap om hvilke sopp som vokser på produktene og deres betydning for matens kvalitet og trygghet. 

Neospora caninum er en encellet parasitt som forårsaker abort hos storfe i store deler av verden. Et doktorgradsarbeid har kartlagt både forekomst av parasitten her i landet og viktige immunologiske prosesser ved infeksjon hos storfe. Forekomsten av parasitten er lav i Norge, men de immunologiske funnene kan ha verdi for utvikling av en mer effektiv vaksine.

Campylobacter er en viktig årsak til diaré hos menneske i Norge, og kyllingkjøtt anses å være en av smittekildene. Store nedbørmengder og døgnmiddeltemperaturer over 6 °C i oppdrettsperioden bidrar til å øke risikoen for at kylling blir smittet av campylobacter-bakterier, viser doktorgradsarbeidet til Malin Jonsson ved Veterinærinstituttet.

Infeksiøs pankreasnekrose (IPN) er en alvorlig sykdom som hvert år fører til store tap for laksenæringen. Viruset som forårsaker sykdommen, IPN-virus, er svært utbredt i norsk oppdrett av laks og ørret. Viruset har stor vertsbredde og er påvist i mange ulike fiskearter i tillegg til i skjell og bløtdyr. Fisk som overlever en IPN-infeksjon blir ofte bærer av viruset, og slik fisk er en potensiell smittekilde for andre individer.

Gjellesykdom kan være forårsaket av flere ulike faktorer, som uheldige miljøpåvirkninger eller et mangfold av mikroorganismer. Terje M. Steinum har gjennom sitt doktorgradsarbeid ved Veterinærinærinstituttet identifisert mikroorganismer som kan være involvert i gjellesykdom og gitt et viktig bidrag til forståelsen av to slike tilstander hos oppdrettslaks.