Fakta om: Klassisk svinepest
Det er kun griser som kan rammes av
svinepest Foto: Hanne-Mari Jordsmyr.
Klassisk svinepest er en meget smittsom og alvorlig virussykdom karakterisert ved høy feber, kraftig allmennpåkjenning, opphørt matlyst, blødninger i hud og indre organer, ustø gange og høy dødelighet hos griser i alle aldere. Viruset smitter ikke til mennesker.
Årsak
Klassisk svinepest forårsakes av et RNA-virus som tilhører genus Pestivirus. Viruset er nært beslektet med, og kryssreagerer i en del tester med bovint virusdiaré- og border disease-virus. Det er kun én serotype av svinepestviruset, men ulike virusstammer har ulik evne til å fremkalle sykdom.
Følsomhet overfor ytre påvirkninger
Svinepestvirus er middels motstandsdyktig utenfor grisen. I fuktig og kaldt miljø kan viruset overleve flere uker i miljøet. Det kan være infektivt etter flere måneder i ikke-varmebehandlede kjøttprodukter, for eksempel tørket og røkt kjøtt, og etter flere år i frosne produkter. Viruset inaktiveres av de fleste desinfeksjonsmidler og ved pH<3 og >11.
Vertsspektrum
Viruset smitter kun svin (både villsvin og tamsvin) som derfor er det eneste naturlige smittereservoaret.
Utbredelse
Skandinavia, USA, Canada, Australia og New Zealand har vært fritt for klassisk svinepest i mange år. I Norge ble svinepest siste gang påvist i 1963. I 1997 var det et meget alvorlig utbrudd av svinepest i Nederland med spredning til Italia og Spania. Cirka 12 millioner griser ble avlivet og destruert, og ubruddet kostet Nederland over 20 milliarder kroner. De siste årene har det i Europa vært utbrudd av klassisk svinepest i Ungarn, Kroatia, Slovakia, Litauen og Russland. Problemene har vært spesielt store i Kroatia og Russland. Svinepestvirus er vanlig forekommende i mange land i Asia, Afrika og Sør- og Mellom-Amerika.
Smittekilder og smitteoverføring
Grisene skiller ut virus med avføring, urin, spytt og sæd under hele sykdomsforløpet. Kronisk syke griser kan skille ut virus periodevis i flere måneder. Viruset spres hovedsakelig ved direkte kontakt mellom griser, og ved at griser spiser slakteavfall eller mangelfullt varmebehandlet kjøtt eller matavfall fra infiserte griser. Det kan også spres med personer, klær, transportmidler, innredninger og utstyr som har vært i kontakt med infiserte griser. Infisert sæd og ikke varmebehandlede produkter kan forårsake spredning av viruset over lange avstander. Smitten angis å kunne spres med luft over avstander opp til 1 kilometer. Foster kan smittes fra purka via fosterhinnene. I mange land er villsvin et viktig reservoar for smitte til tamsvin.
Symptomer
Tida som går fra smitte til utbrudd av sykdom, er vanligvis 2-14 dager, men den kan, særlig ved infeksjon med lavvirulente stammer og hos eldre griser, være betydelig lengre. Antistoffer mot svinepestvirus kan påvises etter to til tre uker. Det kliniske bildet kan variere mye avhengig av virulensen hos det aktuelle viruset, grisenes alder og miljøforhold.
Det er vanlig å skille mellom tre former; akutt, kronisk og kongenital.
Ved denakutte formen kan enkelte griser finnes døde uten at det er registrert forutgående sykdom. Et stort antall griser får høy feber (40,5-41,5 °C), slutter å spise, blir slappe og legger seg tett sammen i bingen. Det ses tåreflod på grunn av betennelse i øyeslimhinnen. Innledningsvis kan grisene ha forstoppelse som går over i diaré og hos enkelte griser oppkast. Ustø gange, lammelser eller kramper på flere griser er, sammen med rødlig misfarging og blødninger i huden på ørene, trynet og beina, alarmerende symptomer. En stor andel av grisene, nærmere 100 %, dør i løpet av 1-3 uker.
Ved den kroniske formen er sykdomsforløpet mer langtrukket og sykdomstegnene uspesifikke. Grisene viser utrivelighet i form av avmagring, kronisk betennelse og misfarging av huden, særlig på ørene og buken. Enkelte griser utvikler kramper. I slike besetninger oppstår det reproduksjonsforstyrrelser i form av nedsatt fruktbarhet, mange svartfostre, aborter og dødfødte griser. Dødeligheten er vanligvis høy også ved den kroniske formen, men grisene kan leve i flere uker eller måneder før de dør.
Medfødt form. Hvis purkene infiseres før dag 70 i drektigheten, kan de føde griser som er tilsynelatende normale, men som blir permanente virusutskillere. Etter hvert blir de fleste utrivelige og vokser dårlig. Slike griser kan leve i flere måneder og representere et stort smittepress. Enkelte griser har medfødte skjelvinger og ustøheter.
Obduksjonsfunn
I et klassisk, akutt utbrudd ses utbredte blødninger av varierende størrelse i hud, slimhinner, svelg, blære, nyrebekken og nyrer. Multiple infarkter subkapsulært i milten er en sterk indikasjon på svinepest, men disse forandringene er relativt sjelden til stede. Lymfeknutene er store og blodige, og det kan være nekroser i tonsiller. Histologisk ses betennelsesceller rundt blodkar i hjernen.
Ved den kroniske formen er blødningstendensen lite fremtredende. Det kan ses karakteristiske sår (”button ulcers”) i blindtarm og stortarm.
Ved den medfødte formen forekommer det misdannelser i hjernen.
Differensialdiagnoser
Av lidelser som ikke forekommer i Norge, er afrikansk svinepest, Aujeszkys sykdom og ”porcine reproductive and respiratory syndrome” (PRRS) viktige differensialdiagnoser.
De viktigste differensialdiagnosene blant sykdommer som forekommer hos gris i Norge, er ”postweaning multisystemic wasting syndrome” (PMWS), ”porcine dermatitis and nephropathy syndrome” (PDNS), trombocytopenisk purpura (spedgriser), septikemiske bakterieinfeksjoner (rødsyke, streptokokkinfeksjoner (spedgriser), Salmonellose,, Glässers sykdom), ødemsyke og forgiftninger (rottegift).
Diagnostikk
Klassisk svinepest er en A-sykdom. Mistanke om svinepest skal rapporteres umiddelbart av dyreeier til praktiserende veterinær som umiddelbart skal rapportere videre til Mattilsynet. Det tas kontakt med Veterinærinstituttet for å avtale innsendelse av kadaver eller uttak av prøver. Ved obduksjon i felten skal det tas vevsprøver fra følgende organer med henblikk på virusisolasjon og antigenpåvisning; tonsiller, milt, ileum, nyre, krøslymfeknute og minst én kroppslymfeknute (retrofaryngeale).
I tillegg tas det formalinfikserte prøver for histopatologiske undersøkelser fra tonsiller, milt, ileum, nyre, hjerne, krøslymfeknute, kroppslymfeknute og eventuelt andre organer med patologiske forandringer.
Det tas ut EDTA-blodprøve fra griser med feber eller andre tegn på sykdom for dyrking av virus fra leukocytter eller påvisning av virus med PCR og/eller antigen-ELISA. Fullblodprøve tas ut med henblikk på undersøkelse for antistoffer mot klassisk svinepestvirus fra griser som enten har vist tegn på sykdom, eller som har vært i kontakt med griser mistenkt for svinepest.
Bekjempelse
Klassisk svinepest vil bli bekjempet i henhold til ”Bekjempelsesplan for klassisk svinepest” Link til Mattilsynet.
Kontaktpersoner ved Veterinærinstituttet
Bjørn Lium
