Fakta om: Svineinfluensa

Historikk
Svineinfluensa ble beskrevet første gang hos gris i USA i 1918, og forekommer nå i de fleste svineproduserende land. Det klassiske svineinfluensaviruset, influensa A H1N1, ble isolert fra gris første gang i 1931.

Årsak
Svineinfluensa forårsakes av influensa A-virus, tilhørende familien Orthomyxoviridae. Influensa A virus deles i subtyper på grunnlag av to typer overflateproteiner; hemagglutinin (H) (16 ulike varianter) og neuraminidase (N) (9 ulike varianter). De vanligste subtypene isolert fra gris er H1N1 og H3N2, andre varianter hos gris er H1N2 og H3N1. Les mer om pandemisk (H1N1) 2009 influensavirus.

Influensa A-virus forandrer seg hyppig, dels gjennom mutasjoner i arvematerialet, men også ved utveksling av genmateriale mellom ulike subtyper, såkalt reassortering. Arvematerialet hos influensa A-virus består av åtte ulike gensegmenter. Når ulike subtyper av influensa A-virus infiserer samme celle kan det oppstå utveksling av gensegmenter (reassortering). Slik oppstår et nytt virus med egenskaper fra hvert av de opprinnelige vira. De ulike subtypene av viruset kan komma fra samme art eller fra ulike arter. Griser er mottakelig for smitte med både aviær-, human- og svineinfluensavirus. Det gjør at griser kan fungere som ”blandekar” hvor det gjennom blanding av genmateriale fra ulike vira, kan oppstå nye virusvarianter med potensial for spredning både til nye griser og fra gris til menneske. Slike nye virusvarianter kan gi grunnlag for nye pandemier.

Forekomst
Infeksjon med influensa A-virus er vanlig forekommende hos griser over hele verden. Norge er, sammen med Island, ett av ytterst få land hvor svinepopulasjonen er fri for infeksjon med influensavirus.

Norske grisebesetninger kontrolleres årlig, gjennom overvåkingsprogrammer i regi av Mattilsynet og Veterinærinstituttet, for en rekke virusinfeksjoner inkludert influensa A H1N1 og H3N2. Siden 1997 er prøver fra over 57 000 griser testet for influensavirus. Av disse var prøver fra to griser i 1998 positive for antistoffer mot subtype H3N2, sannsynligvis på grunn av smitte fra menneske. Det var ingen syke griser og ingen spredning av smitten. Alle andre prøver har vært negative.

I Danmark ble infeksjon med H1N1 registrert første gang i 1981, og i 1990 ble H3N2 påvist. Det angis at minst 70 % av besetningene i Danmark har en eller flere typer av influensavirus. I Sverige ble H1N1 påvist i 1983, men infeksjonen har hatt begrenset utbredelse og betydning der. Svineinfluensa (H1N1) ble diagnostisert i Finland for første gang i 2009.

Smittespredning
Smitte fra gris til gris
Smitten spres først og fremst fra gris til gris ved direkte trynekontakt eller dråpesmitte. Akutt syke griser skiller ut store mengder virus med respirasjonsluft og neseflod, men utskillelsen avtar raskt i løpet av en ukes tid. Det angis imidlertid at enkelte griser kan være ”friske” smittebærere i flere måneder etter gjennomgått infeksjon.

Spredning av svineinfluensa til nye land skjer nesten alltid ved import av infiserte griser. Svineinfluensavirus kan spres mellom svinebesetninger med luft over lange avstander. Ofte kommer det akutte utbrudd i flere besetninger i samme geografiske område på samme tid, og når infeksjonen er introdusert i et område, kan den holde seg i populasjonen i årevis. Utbruddene forekommer hyppigst om høsten og vinteren. Dette har trolig sammenheng med temperaturstress som nedsetter grisenes motstandskraft samtidig som kjølig og fuktig klima er gunstig for virusets overlevelse utenfor grisen og for spredning for eksempel med luft.

Det angis at influensavirus fra pattedyr er relativt labile, men at de kan holde seg infektivt flere timer i slim. Det er vist at influensavirus fra svin inaktiveres i gjødsel i løpet av 1-2,5 timer ved 50-55 °C, to uker ved 20 °C og 9 uker ved 5 °C.

Smitte fra gris til menneske
Det foreligger rapporter om sporadiske tilfeller av smitte med influensa A-virus direkte fra gris til menneske. I perioden fra 1958 til 2005 ble det beskrevet 50 tilfeller hvor svineinfluensa har smittet fra gris til menneske. Seks av disse tilfellene var fra Europa. De fleste tilfellene har vært til mennesker som hatt direkte kontakt med infiserte griser. Nyere serologiske undersøkelser indikerer at det kan være betydelig underrapportering av tilfeller med smitte fra gris til menneske. Det er imidlertid kun få rapporter om at svineinfluensavirus i slike tilfeller har spredt seg videre fra menneske til menneske.

Smitter ikke til menneske via svinekjøtt
Svineinfluensa smitter ikke til mennesker gjennom matvarer. Med tanke på svineinfluensa er det derfor trygt å spise svinekjøtt og andre produkter av svin selv i land hvor svineinfluensa er vanlig forekommende hos grisene.

Smitte fra menneske til gris
Det er allment akseptert at griser kan smittes med influensa A-virus fra mennesker, men det er kun noen få dokumenterte eksempler på at naturlig smitte fra mennesker har resultert i videre spredning fra gris til gris. De fleste tilfeller av smitte fra mennesker til gris har vært med H3N2.

Canadiske myndigheter rapporterte 2. mai 2009 om det første dokumenterte tilfellet av smitte med det nye influensa A-viruset "pandemisk H1N1 2009" fra menneske til gris. Smittekilden var sannsynligvis en person med influensalignende symptomer etter opphold i Mexico. Grisene utviklet kun moderate symptomer. To tilfeller av antatt smitte fra menneske til gris er rapportert fra Argentina.

Se råd for å unngå smitte fra mennesker til gris.

Symptomer
Inkubasjonstiden ved infeksjon med influensa A virus hos gris er kun 1-3 dager. Ved ny-introduksjon av smitte i en besetning kan det oppstå heftige sykdomsutbrudd hvor nesten alle grisene blir alvorlig syke i løpet av 1-2 dager.

Det ses høy feber (40,5-41,5 °C) og opphørt matlyst. Grisene blir slappe og beveger seg nødig. De klumper seg sammen, har pustebesvær og det opptrer neseflodd, nysing og heftige hosteanfall. Videre registreres det ofte betennelse i øyeslimhinnen (konjunktivitt). Andelen syke griser er meget høy (nær 100 %), mens dødeligheten vanligvis er lav (< 1 %).

Etter 5-7 dager blir de fleste grisene friske like brått som de ble syke. Eventuelle dødsfall eller lange sykdomsforløp skyldes som regel komplikasjoner på grunn av samspill med andre infeksjoner (PRRS, PCV2) eller sekundære bakterielle luftveisinfeksjoner med Mycoplasma hyopneumoniae,Pasteurella multocida eller Actinobacillus pleuropneumoniae.

I smågrisproduserende besetninger kan den akutte sykdomsperioden etterfølges av reproduksjonsproblemer i form av omløp, små kull, økt antall aborter, dødfødte og svakfødte griser. Råner har nedsatt fruktbarhet i lang tid (2-3 måneder) etter gjennomgått infeksjon. Reproduksjonsproblemene er sannsynligvis en komplikasjon til høy feber og allmennpåkjenning da en ikke regner med at influensavirus infiserer kjønnsorganene.

I kronisk infiserte besetninger og i små besetninger med gode miljøforhold kan det i lange perioder være milde, uspesifikke symptomer. I slike besetninger har infeksjonen størst betydning ved at den fører til redusert immunforsvar og derved økt forekomst av andre infeksjoner, særlig luftveisinfeksjoner som Actinobacillus pleuropneumoniae.

Det er ikke kryssimmunitet mellom ulike typer av svineinfluensa. I områder med flere typer influensavirus kan det derfor forekomme gjentatte utbrudd med akutt sykdom i løpet av en kort periode.

Varsle Mattilsynet
For å hindre at infeksjon med influensavirus får fotfeste i den norske svinepopulasjonen er det er viktig at svineprodusenter og veterinærer er årvåkne med henblikk på å oppdage infeksjonen på et tidlig stadium.

En bør spesielt ha fokus på besetninger hvor en vet at det har forekommet influensa hos mennesker på gården eller hos besøkende (for eksempel veterinær). Det er relevant å mistenke infeksjon med influensavirus i en besetning hvor flere griser i løpet av kort tid får feber og luftveissymptomer i form av nysing, hoste, anstrengt respirasjon eller utflod fra nesen.

Ved mistanke om utbrudd av influensa hos gris skal Mattilsynet varsles øyeblikkelig. Besetningen vil bli båndlagt og det vil bli satt i verk prøvetaking.

Prøvemateriale
Ved siden av blodprøver fra griser som har vært syke, skal det fra akutt syke griser tas svaberprøver fra neseslimhinne og/eller vevsprøver fra lunger for virusdyrkning. Det bør også tas lungemateriale til histologi og immunhistokjemi. Se forslag til retningslinjer for prøvetaking i besetninger mistenkt for svineinfluensa. PCR utføres på svaberprøver fra neseslimhinne. Dette er en generell PCR som fanger opp alle influensa A virus. Ved positivt funn utføres ytterligere PCR-undersøkelser og sekvensering av virusgener for å bestemme subtypen.

Bildet viser lunge fra gris som
er smittet med influensavirus. Foto:
Dr. B. Janke, Iowa State University

Diagnostikk
Ved obduksjon av akutt syke griser vil en finne akutte betennelsesforandringer i lungene med fortetninger som kan ligne det en ser ved infeksjon med Mycoplasma hyopneumoniae (bilde 1). Det kan være ansamling av blodig væske og slim i luftrør og bronkier.

Hos akutt syke griser er det rikelig med virus i neseflod og lungevev, og det er lett å påvise virus fra nesesvabre. Svineinfluensavirus vokser godt i embryonerte egg. Forekomst av virus kan også dokumenteres ved molekylærbiologiske metoder (PCR) som påviser tilstedeværelse av genetisk materiale fra virus.

Ved første gangs påvisning av svineinfluensa i en populasjon vil en ha god nytte av serologiske undersøkelser av griser som har vært syke. Prøvene bør tas 2-3 uker etter det akutte sykdomsutbruddet. I kronisk infiserte populasjoner må det eventuelt tas parprøver med 2-3 ukers mellomrom.

Differensialdiagnoser
Differensialdiagnostisk er det her i landet mest aktuelt å tenke på akutt utbrudd av infeksjon med Actinobacillus pleuropneumoniae. Denne infeksjonen er mindre smittsom, men kan ha et alvorligere forløp hos ubehandlede griser. Dessuten er obduksjonsfunnene svært karakteristiske i form av fibrinonekrotiserende pleuropneumoni. I nyinfiserte besetninger kan akutte utbrudd av Mycoplasma hyopneumoniae-infeksjon ligne svineinfluensa, men spredningen i besetningen og forløpet er mer langtrukkent. Luftveisvarianten av infeksjon med porcint circocvirus type 2 (PCV2) kan gi symptomer og obduksjonsfunn som ligner svineinfluensa. En bør også vurdere muligheten for utbrudd av PRRS (porcint reproduksjons- og respirasjonssyndrom).

Bekjempelse
Svineinfluensa er en B-sykdom. Ved første gangs utbrudd av lidelsen her i landet bør en øyeblikkelig isolere besetningen og vurdere rask nedslakting. Erfaringer fra utlandet viser imidlertid at det er svært vanskelig å hindre at infeksjonen spres raskt til andre besetninger når den først er introdusert i en populasjon. Det er derfor viktig at det utvises den største forsiktighet ved all import av gris og at regler for isolat og testing overholdes strengt.

Det er ingen spesifikk behandling, men det blir ofte brukt antibiotika for å forebygge sekundærinfeksjoner. I enkelte land er det vanlig å vaksinere grisene mot infeksjon med influensavirus.

Kontaktpersoner ved Veterinærinstituttet
Bjørn Lium

Anna Germundsson