Fakta om: Selpest (phocine distemper)
Sykdommen rammer hovedsakelig steinkobbe (Phoca vitulina),
men er også påvist hos andre selarter. Foto: Colourbox
Selpest er en virussykdom som hovedsakelig rammer steinkobbe (Phoca vitulina). Selen får lungebetennelse med feber og pusteproblemer, og dør ofte av bakterielle tilleggsinfeksjoner. Det har vært to store utbrudd av selpest i våre farvann (1988, 2002) som begge ga stor dødelighet i steinkobbebestanden. Selpestviruset smitter ikke mennesker.
Smittestoff og smittveier
Selpest (Phocine distemper) forårsakes av selpestvirus (Phocine distemper virus, PDV) som er nært beslektet med hundens valpesykevirus (Canine distemper virus, CDV). Sykdommen rammer hovedsakelig steinkobbe (Phoca vitulina), men er også påvist hos andre selarter som havert ( Halichoerus grypus). Viruset skilles trolig ut både via luftveier, tårevæske, urin og avføring, og smitteoverføring mellom individer kan skje både gjennom direkte, og indirekte kontakt.
Forekomst
Det er registrert to store utbrudd av selpest (1988, 2002) i nordvestlige deler av Europa (Nordsjøen, Skagerak). Det er anslått at 50-60% av steinkobbebestanden døde i disse utbruddene. Bestanden har tatt seg opp igjen i årene etter hvert utbrudd. I Norge omfattet utbruddet i 1988 sel fra Oslofjordområdet og helt opp til kysten av Møre og Romsdal, med et avgrenset utbrudd noe lengre nord i 1989. Utbruddet i 2002 var avgrenset til områdene øst for Lindesnes.
Sjukdommen hos sel
Selpest arter seg som en lungebetennelse med allmennpåkjenning. Dyrene utvikler feber, pusteproblemer og hoste. Andre sykdomstegn er renning fra øyne og nese, diaré og problemer med å dykke. Selene dør ofte av bakterielle tilleggsinfeksjoner (sekundærinfeksjoner). Dyrene smittes ved direkte kontakt mellom individer eller indirekte via kroppsvæsker. Det er indikasjoner på at havert og grønlandssel ( Phoca groenlandica) kan fungere som friske smittebærere av viruset.
Diagnostikk
Diagnosen baseres på laboratorieundersøkelse av døde seler og identifikasjon (PCR) av viruset i dyrenes organer.
Forebygging og kontroll
Det finnes ingen behandling mot selpest og alvorlig syke seler bør avlives av dyrevernhensyn. Døde dyr bør fjernes og destrueres for å hindre smittespredning. Selpestviruset kan i helt spesielle tilfeller gi infeksjon hos hund. Hunder som er vaksinert mot valpesyke vil ha en viss beskyttelse, men de bør likevel holdes borte fra syke eller døde seler.
Mennesker blir ikke smittet med viruset, men siden selene ofte dør av sekundære bakterieinfeksjoner (ofte streptokokker) bør det utvises forsiktighet ved håndtering av kadavre.
Hva gjør Veterinærinstituttet
Veterinærinstituttet har et nasjonalt ansvar for sjukdomsoppklaring på alle viltlevende dyrearter. Ved mistanke om sjukdom på sel bør det tas kontakt med Veterinærinstituttet med tanke på innsending av døde dyr for laboratorieundersøkelse. Undersøkelsen er gratis for innsender.
Oppdatert mars 2012/1510/KH