Fakta om: Parvicapsula og parvicapsulose

Parasitten
Myxozoer er en gruppe flercellede parasittiske organismer som er beslektet med nesledyrene. Myxozoene deles inn i to hovedgrupper; Malacosporea og Myxosporidia. Malacosporidiene har mosdyr som hovedvert, mens myxosporidiene benytter fåbørstemark eller børstemark som hovedvert. Fisk er i de fleste tilfeller mellomvert. Parvicapsula pseudobranchicola er altså en myxosporidie som har en børstemark (uidentifisert) som hovedvert og fisk som mellomvert.

Figur 1. Skisse av Parvicapsula minibicornis actinospore (type tetractinomyxon) fra børstemarken Manayunkia speciosa med polarkapsler (P), sporoplasma (SP) og kjerner (N). Parvicapsula minibicornis infiserer flere arter av stillehavslaks.

Fisken smittes ved at såkalte actinosporer (Fig. 1) slippes fra hovedverten (børstemark) og fester seg til mellomverten (atlantisk laks) ved hjelp av polarfilamenter som skytes ut fra polkapsler i sporen, slik at sporoplasma kan trenge gjennom epidermis. Sporoplasma inneholder en rekke sekundærceller og når sporoplasmas cellevegg brytes ned kan disse sekundærcellene infisere nærliggende vev.

Deretter vil det skje en oppformering (ukjønnet) av parasitten i de infiserte cellene og nye celler kan da også infiseres. Dette kalles ekstrasporogoniske stadier av infeksjonen, det vil si at parasitten oppformeres, men det dannes ikke sporer. En myxosporidie har ofte flere ekstrasporogoniske stadier og nye vev infiseres via infektive celler som sirkulerer i blodbanen. Dette kan medføre at flere typer vev infiseres og skades.

Det endelige målet for infeksjonen i fisk er at det dannes sporer som kan infisere hovedverten. Sporene som dannes i fisken kalles myxosporer og organet disse dannes i, kalles målorgan. For P. pseudobranchicola er pseudobrankien målorganet der man finner modne myxosporer (Fig. 2).

Myxosporene frigjøres ved at fisken dør eller via kroppsvæsker som urin og galle. Disse sporene infiserer så hovedverten, der kjønnet formering foregår. Etter en rekke steg med oppformering av parasitten, dannes nye actinosporer som frigjøres fra børstemarken, som igjen kan infisere fisken.

Det er ikke kjent hvilke(n) art(er) børstemark som fungerer som hovedvert for P. pseudobranchicola.

Figur 2. A) Parvicapsula pseudobranchicola myxosporer i pseudobrank fra oppdrettslaks. B)Parvicapsula pesudobranchicola myxospore fra oppdrettslaks med “avfyrte” polfilamenter som benyttes for å feste seg til hovedverten (børstemark).
Foto: Anders Jørgensen, Veterinærinstituttet.

Sykdommen
Sykdom forårsaket av P. pseudobranchicola hos oppdrettslaks involverer en rekke faktorer. Fisk med parvicapsulose er ofte anemisk og det observeres hyppig; øyeblødninger, gulaktig belegg på pseudobrankiene, gul misfarget lever samt patologiske forandringer i lever og nyre.

Pseudobrankiene, som har i oppgave å kontrollere og tilføre øyet oksygen samt å være involvert i kontroll av ionebalansen hos fisken, kan bli sterkt skadet og i mange tilfelle fullstendig degenerert.

I noen tilfeller opplever man høy dødelighet hos slik fisk med store makroskopiske forandringer, mens i andre tilfeller overlever slik fisk uten problemer. På den andre siden har det blitt registrert høy dødelighet hos fisk med mindre uttalte makroskopiske forandringer. Dødelighet som følge av parvicapsulose skyldes derfor trolig at en rekke forskjellige vev blir angrepet og skadet av parasitten. Anlegg med andre infeksjoner i tillegg til Parvicapsula vil trolig observere høyest dødelighet.

Diagnostikk
Parvicapsula pseudobranchicola påvises ved histologi eller real-time PCR først og fremst på materiale fra pseudobrankier, men annet vev kan også benyttes. Vev til histologiske undersøkelser fikseres på formalin, mens vev til real-time PCR preserveres i etanol uten tilsetningstoffer.

Kontaktperson ved Veterinærinstituttet
Anders Jørgensen