Fakta om: Meticillinresistente stafylokokker (MRSA og MRSP/I)

Staphylococcus (pseud)intermedius er den vanligst forekommende sykdomsfremkallende hudbakterien hos hund, og meticillinresistente S. (pseud)intermedius (MRSP/I) forårsaker tilsvarende problemer hos hund som MRSA gjør hos mennesker. I begge tilfeller er dette bakterier som kan forårsake sårinfeksjoner, blodforgiftning og en rekke andre infeksjonstilstander.

Beskrivelse av agens
Stafylokokker er bakterier som kan forårsake mange ulike infeksjoner hos dyr og mennesker. S. aureus er utbredt hos mennesker. Den forekommer også hos dyr, blant annet som årsak til jurbetennelse hos storfe. S. (pseud)intermedius er utbredt hos hund. Spesielle arveegenskaper hos bakteriene kan endres slik at de blir resistente mot ulike typer antibiotika.

Forekomst
Inntil nylig har forekomst av MRSA hos dyr vært sporadisk, men bakterien påvises nå stadig oftere hos dyr. Med økende forekomst hos mennesker både i og utenfor helseinstitusjoner, har man i de fleste tilfeller regnet menneske som mest sannsynlige smittekilde. Men i løpet av de siste årene har det også etablert seg spesielle ”dyretilpassede” MRSA-kloner hos produksjonsdyr og hest. Dette problemet er særlig stort hos svin i Nederland, Belgia og enkelte andre europeiske land.

Hos hund og katt er MRSA-isolater vanligvis identiske med endemiske sykehusvarianter, og det er i de fleste tilfellene antatt at mennesker har smittet sine kjæledyr. Etter å ha blitt smittet kan dyrene utgjøre et reservoar for videre overføring til mennesker. I Norge har MRSA hos dyr kun blitt påvist få ganger. Bakterien ble funnet hos en hest høsten 2002 og en katt våren 2008 samt i prøver fra en svinebesetning i 2008.

S. (pseud)intermedius er utbredt hos hund og katt. Siden sommeren 2007 har MRSP blitt et økende problem på smådyrklinikker i blant annet Sverige og Nederland. MRSP/I ble for første gang påvist i Norge, på hund sommeren 2008.

MRSA og MRSP/I hos dyr
Bakteriene kan forårsake sårinfeksjoner, blodforgiftning og en rekke andre infeksjonstilstander hos dyr. Infeksjoner med MRSA og MRSP/I er vanskelig å behandle fordi bakteriene er resistente mot mange ulike antibiotika.

Diagnostikk
Stafylokokker som er resistente mot oxacillin eller cefalosporiner skal mistenkes for å være meticillinresistente. MRSA verifiseres ved å påvise genet som koder for meticillinresistens ( mecA). Dette gjøres ved bruk av molekylærbiologiske metoder. Veterinærinstituttet er Nasjonalt Referanselaboratorium for antibiotikaresistens hos bakterier fra dyr.

Forebygging og kontroll
Det finnes foreløpig ikke noe regelverk i Norge for å håndtere MRSA forekomst hos dyr da denne situasjonen er ganske ny.

Ved infeksjoner med MRSA eller MRSP/I bør man i størst mulig grad prøve å forhindre smitte til mennesker og andre dyr. Behandling med antibiotika bør unngås. Ved postoperative infeksjoner bør sårrevidering, sårbehandling og drenasje benyttes. Et strengt regime for håndhygiene og vask/desinfeksjon av lokaler og utstyr må etableres.

MRSA hos mennesker
I Norge er MRSA hos mennesker meldingspliktig til meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS). Antall rapporterte tilfeller økte fra 122 i 2001 til 335 i 2006. Bærerstatus (smitteførende bærertilstand) ble meldingspliktig i 2005 og økte fra 209 tilfeller i 2005 til 268 tilfeller i 2006. Les mer om MRSA hos menneske hos Nasjonalt folkehelseinstitutt www.fhi.no

Hva gjør Veterinærinstituttet
Veterinærinsituttet koordinerer NORM-VET (Norsk overvåkingssystem for resistens hos mikrober – veterinærmedisin) og presenterer data vedrørende resistens hos bakterier fra fôr, dyr og mat i årlige rapporter. Overvåking av S. pseudintermedius isolater fra hund inngår i overvåkingen enkelte år. Det gis også rådgivning og foretas risikoanalyser når det er aktuelt.

Kontaktpersoner ved Veterinærinstituttet
Marianne Sunde

Les mer om råd til fagpersonell/dyreklinikker om forbygging og bekjemping av MRSA/MRSP/MRSI