Hjem / Temasider / Fiskesykdommer / Pankreassykdom (PD) / PD-diagnostikk ved Veterinærinstituttet

PD-diagnostikk ved Veterinærinstituttet

Undersøkelse av snitt i mikroskop ved Veterinærinstituttet. Foto Eivind Røhne

Undersøkelse av snitt i mikroskop ved
Veterinærinstituttet. Foto: Eivind Røhne

Diagnostikk av fiskesykdommer er en prioritert oppgave for Veterinærinstituttet. Instituttet som er nasjonalt referanselaboratorium for sykdommen PD, benytter seg av en bred tilnærming og ulike metoder for å sikre at nøyaktig og riktig diagnose blir stilt.

PD er svært smittsom og er listet som en meldepliktig sykdom.

Kriterier for mistanke om PD er bl.a. sykdomstegn som at fisken vokser lite, fisken står sammenklynget og ”sturer” i overflata, fiskedød m.m.

Ved mistanke om sykdom sendes prøvene inn fra fiskehelsepersonell og Mattilsynet til Veterinærinstituttets laboratorier. Her blir de gjenstand for makroskopiske og histopatologiske undersøkelser der man ser etter vevsforandringer karakteristisk for PD.

I tillegg gjøres uttak av vev for viruspåvisning, som sendes videre til Veterinærinstituttet i Oslo.

For viruspåvisning benytter en flere diagnostiske metoder, både immunohistokjemiske (farging av virus i skadet vev), molekylærbiologi der en påviser virusets arvestoff (RNA) ved hjelp av real time PCR og dyrking av virus i cellekultur. I tillegg kan en undersøke blod for spesifikke antistoffer ved hjelp av en nøytralisasjonstest for virus. Prøvetestingen foregår parallelt og man går ikke ut med definitive prøvesvar før prøvene er ferdigstilt.

Når det gjelder viruspåvisning har instituttet siden 2008 gått over til å benytte såkalt real time -PCR for påvisning av PD-virus (SAV). Denne metoden gir både raskere og en mer sensitiv viruspåvisning enn tidligere. Dette har vært avgjørende for å vise at etter et PD-utbrudd er populasjonen fortsatt infisert og at den varer i hele fiskens livsløp.
At SAV-virus forblir i populasjonen som en skjult infeksjon i en klinisk frisk populasjon for resten av livet er ny kunnskap som er kommet frem i forskningsprosjektet ”Pancreas disease in Atlantic salmon and Rainbow trout; pathogenesis and risk factors". Slik skjult infisert fisk gjør at viruset kan ligge og ulme for så å blusse opp og gi sykdomsutbrudd med smittespredning til nære omgivelser som en følge.

Det finnes ingen medikamentell behandling av PD og per i dag foreligger det ingen godkjent vaksine mot sykdommen. Derfor gir Veterinærinstituttet råd om slakting av populasjoner infisert med PD for å bekjempe videre spredning av sykdommen. Dette understreker også viktigheten av hygieniske tiltak ved transport av fisk til slakt og hygienisk behandling av slakteavfall.

Hvilke tiltak som skal igangsettes er det imidlertid Mattilsynet som avgjør.

Histologiske undersøkelser av PD blir utført ved samtlige av Veterinærinstituttets laboratorier og skjer når:
• man har opplysninger som tilsier at histologiske endringer kan være tilstede.
• man har mistanke om PD

Det er ønskelig å ta vevsprøver fra flere organ selv om endringene forventes å finnes i en type organ. Da har man senere mulighet til utvidet undersøkelse dersom det skulle bli nødvendig.

Et histologiske snitt bør gå gjennom mest mulig vev (1 - 2 cm2), slikt at sykdomsendringer lettere kan oppdages. Det er vanskelig å lage faste regler for det praktiske prøveuttaket, men ideelt sett skal det fikseres vevsbiter som er 4 mm tykke.

En standard histologisk undersøkelse tar normalt minst fire virkedager, og minst en uke ekstra dersom prøvetakingen skal suppleres med spesialfarginger eller immunhistokjemi.

Prøveuttak av materiale fra innsendt fisk. Foto: Anne-Mette Kirkemo

Prøveuttak av materiale fra
innsendt fisk. Foto Anne-Mette Kirkemo

vevssnitt av gjeller på PD-syk fisk. Muskeldegenerasjon i gjellevev. Foto: Anne Britt Olsen, Veterinærinstituttet i Bergen

Vevssnitt av gjeller på PD-syk fisk.

Muskel-degenerasjon i gjellevev.

Foto: Anne Britt Olsen

 

Virologiske undersøkelser: Ved innsending av hel fisk for obduksjon ved regionalt laboratorium blir prøver videresendt til Veterinærinstituttet i Oslo for viruspåvising. Prøver som er kadaverøse, har vært fryst eller inneholder materiale fra tarm, kan gjøre dyrking umulig pga. giftpåvirkning på cellekulturen og/eller overvekst av bakterier og sopp. Derfor er det avgjørende at instruks for innsendelse av materiale som står i Brukerhåndboka blir fulgt. Vev inneholder rikelig enzymer og disse kan bryte ned RNA, som er arvestoffet virus. Derfor er det helt avgjørende å håndtere prøver slik at virus-RNA ikke blir borte før analysen blir utført.

Arbeid med viruspåvisning ved hjelp av RT-PCR. Foto:Eivind Røhne

Arbeid med viruspåvisning

ved hjelp av RT-PCR. Foto:

Eivind Røhne

 

For påvisning av PD benyttes moleylærbiologiske teknikker og særlig real time PCR (polymerase-kjede-reaksjon).
For prosedyrer og instruks for innsending av materiale, gå til Brukerhåndboka.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

fiskesykdom PD