Hjem / Temasider / Fiskesykdommer / Hjerte- og skjelettmuskebetennelse (HSMB) / Hjerte- og skjelettmuskelbetennelse (HSMB)
Fakta om: Hjerte- og skjelettmuskelbetennelse (HSMB)
Hjerte- og skjelettmuskelbetennelse ble oppdaget første gang i Norge i 1999. Så langt har sykdommen bare forekommet hos laks i oppdrett. Årsaksforholdene er uklare, men det antas å være en virussykdom. Det er vist i smitteforsøk at HSMB kan overføres ved injeksjon av vevsmateriale og via vannkontakt (kohabitasjon). HSMB er en meldepliktig sykdom på liste 3 (nasjonal liste).
Fisk som får HSMB-diagnose er oftest i sitt første år i sjøvannsfasen, og utbrudd skjer gjennomsnittlig 6 måneder etter sjøsetting. Det har også vært enkelte tilfeller i settefiskanlegg. Sykdommen forekommer langs hele kysten, og det har vært et økende antall registrerte sykdomsutbrudd. De fleste tilfellene er registrert i Møre og Romsdal, Sør- og Nord-Trøndelag. Siden 2007 har det også vært et høyt antall HSMB-utbrudd i Nordland. Dødeligheten i affiserte merder er varierende fra nesten ubetydelig til ca 20%. Det er antatt at stress kan øke dødeligheten i utbruddsfasen. HSMB diagnostiseres i økende grad i tilknytning til utbrudd av andre sykdommer.
Obduksjonsfunn ved HSMB kan peke i retning av sirkulasjonssvikt. Blodkoagel i hjertehulen er det mest vanlige funnet. Det kan også være væske i bukhulen (ascites), gulaktig eller blodfylt lever, svullen milt og punktformede blodopphopninger i fettvevet. Diagnosen stilles ved lysmikroskopi av vevsprøver (histopatologi). Ved denne metoden kjennetegnes HSMB ved alvorlig betennelse i hjertet og den røde skjelettmuskulaturen. Det er dette som har gitt navn til sykdommen.
Det er typisk at cellelagene som dekker innsiden og særlig utsiden av hjertet (endo- og epikard) er tydelig fortykket på grunn av tilstedeværelsen av betennelsesceller. I hjertemuskulaturens kompakte og spongiøse lag er det også betennelse og celledød. Tilsvarende forandringer sees i den røde skjelettmuskulaturen. Under sykdomsutbrudd kan fisk med HSMB også ha stedvis celledød i levervevet, ødematøse drag i miltvevet og opphopning av blod i kar i flere organer. Vevsskadene ved HSMB kan ligne på tilsvarende skader forårsaket av pankreassykdom (PD) og kardiomyopatisyndrom (CMS).
Sykdomsforløpet ved HSMB er langtrukkent, og det kan være hjerteskader hos affisert fisk i mange måneder før og etter sykdomsutbrudd. Vev fra fisk med hjerteskader kan inneholde smittemateriale i lang tid selv om det ikke registreres noe sykdomsutbrudd. Det er derfor risiko for å spre HSMB ved flytting av frisk fisk med ukjent smittestatus.
Kontaktpersoner ved Veterinærinstituttet:
Torunn Taksdal
