Hjem / Nyheter / Billig mat gir dårlig dyrevelferd

Billig mat gir dårlig dyrevelferd

Bilde av to lam

Foto: Anne-Mette Kirkemo,
Veterinærinstituttet

VERDIER. Andelen av lønnsinntekt som brukes til mat har aldri vært lavere. Det bør være et tankekors dersom vi ønsker at våre husdyr skal tilbys et godt liv.

Mat. En betydelig andel av vårt matinntak har animalsk opprinnelse. Mange av oss spiser kjøtt, melk, egg, ost og andre melkeprodukter daglig. I gjennomsnitt bruker vi nå ca. 12 % av lønnsinntekten til innkjøp av mat, det samme som i resten av Europa, og andelen har aldri vært lavere. Det går en grense for hvor billig maten kan bli uten at det går ut over dyrevelferden, og etter vårt syn er denne grensen nådd. Forbrukerne og media synes å være lite opptatt av hvordan dyrene har det mens de produserer melk og egg, og før de blir til mat.

Hva er et godt dyreliv? Et godt liv bør innebære at dyra har god helse og funksjon, har trygge omgivelser og kan leve et mest mulig naturlig liv i tråd med sine iboende behov. Speddyr bør få være sammen med sin mor, og flokkdyr må få leve i flokk. De må ha mulighet til å hvile uforstyrret og få tilfredsstilt sine aktivitetsbehov. Fôr og fôring må være tilpasset dyrenes behov. De må få kyndig hjelp og omsorg ved sykdom og skade.

Godt dyrehold i Norge. Norge fikk sin første dyrevernlov i 1935 og har tradisjonelt vært et land med strenge bestemmelser om dyrevelferd. Forholdene for norske produksjonsdyr er da også på mange områder fortsatt bedre enn i resten av Europa. Sauer lever oftest et fritt liv i skog og mark i sommerhalvåret. Storfe skal som minimum slippes ut 8 uker i året såfremt de til vanlig står oppbundet på bås. Alle nye kufjøs har løsdrift. Kyr skal ha matte eller madrass på liggeplassen. Kalver skal ved avhorning både bedøves og gis langtidsvirkende smertebehandling. Purker skal holdes løse og smågriser skal ikke skilles fra mora før tidligst ved 28 dagers alder. Det er ikke tillatt å kappe av halen på grisunger eller nebbet på hønekyllinger, noe som utføres i mange land for å forebygge seinere halebiting og hakking. I 2002 ble det forbud mot kastrering av gris uten bedøvelse og Norge er foreløpig eneste land med et slikt krav. Norge er videre et av få land med velferdskrav i fiskeoppdrettet.

Kostnadskrevende produksjon. Produksjon av kjøtt, egg og melk i Norge er dyrt sammenliknet med andre land. Dette skyldes vårt høye lønnsnivå, kort vekstsesong, tradisjon med isolerte og derved dyre driftsbygninger, spredt bosetting med lange transportveier samt høye krav til dokumentasjon av kvaliteten både i primærproduksjonen og ved videreforedling av produktene.

God helse. Den norske husdyrpopulasjonen har meget god helse, spesielt når det gjelder de alvorlige, smittsomme sykdommene. Den gode dyrehelsen medvirker til at norske matvarer gjennomgående er trygge med hensyn på overføring av sykdom fra dyr til mennesker. Vi kan spise bløtkokte egg og eggedosis uten frykt for salmonella. Det er flere år siden trikiner ble påvist i griseslakt. Kugalskap er aldri påvist. Risikoen for tuberkulose-smitte via melk er så godt som borte, og upasteuriserte melkeprodukter omsettes.

Nye driftsformer. Kravet om løsdrift for gris og storfe sikrer dyra mulighet for mosjon og bevegelser, kroppspleie og sosial omgang med artsfrender. Men løsdrift gir dyreeieren nye utfordringer; mobbing finner sted også i dyreverden, og dyrene nederst på rangstigen behøver ikke ha et ”godt liv” dersom arealet i stor grad er begrenset og det oppstår konkurranse om fôr eller hvileplasser. I løsdriftsystemer for høns kan hakking utgjøre et betydelig velferdsproblem. Betonggulvet i løsdriftsfjøs for gris og storfe kan forårsake smertefulle klauvsykdommer. Med løsdrift, og spesielt utedrift, kan også parasittproblemene øke. Endrede driftsformer gir nye utfordringer og behov for mer kunnskap.

Forbedringspotensialer. Selv om dyreholdet i Norge jevnt over er godt, så kan mye bli bedre. Dyretettheten for verpehøner og slaktekylling er høy, og det er vanskelig å sikre disse dyrene god luftkvalitet. Sauer på utmarksbeite bør ha jevnlig tilsyn slik at sykdom og skader oppdages tidlig, og de må beskyttes mot rovdyrangrep. Dyra må ha tilgang på en behagelig liggeplass, og ha mulighet til å komme seg vekk ved mobbing. Grisene har et sterkt behov for å rote i jorda, og dette har få griser mulighet til. Kalver av melkekyr skilles vanligvis fra mora straks etter fødselen. Kalvedødeligheten i melkekubesetninger ligger på 4 %. Smågrisdødeligheten ligger på 14-15 %. Ca. 120 000 sauer tapes i utmark hvert år, i 2006 nesten 160 000. Ca. 86 000 fjørfe døde under transport og oppstalling på slakteri i 2006.

Billig mat. Det kan gjennom media virke som at billig mat er viktigere enn god dyrevelferd. Det er en klar sammenheng mellom matpriser og dyrevelferd. Skal produksjonsdyra sikres gode forhold der deres behov ivaretas, vil det fordyre produksjonen. Eggene blir dyrere dersom verpehøner skal få anledning til å gjøre det høner normalt gjør: kunne strekke ut vingene og flakse litt, verpe egget i et skjermet rede, ta et sandbad, kunne bevege seg rundt og hakke og skrape i strø og tilbringe natten på en opphøyd vagle. Skal slaktekyllingene ha bedre plass, blir hver kylling du kjøper i butikken dyrere. Den tid som gårdbrukeren tilbringer i fjøset ut over det strikt nødvendige, har en pris. Skal en svak, nyfødt grisunge overleve er det nødvendig med tilsyn under fødselen og omsorg og godt stell de første timene. Skal kua holdes rein, må det strøs og pusses. Skal dyrlege kunne tilkalles til en vanskelig fødsel uansett sted i landet og tidspunkt på døgnet, krever dette både at det faktisk finnes en veterinærberedskap og at bonden har råd til å betale regningen.

Hvem bestemmer? Er det dyreeierne som bestemmer hvordan våre husdyr skal få leve? Eller er det forbrukeren? Hvilken makt har forbrukeren til å påvirke dagens dyrehold? Vil merking av matvarer vurdert ut fra dyrevelferd påvirke forbrukerens kjøpsatferd? I mange land har merking av egg ført til at forbrukeren har valgt bort egg fra burhøns. Myndighetene stiller krav til dyrehold gjennom dyrevernloven og tilhørende forskrifter. Regelverket setter imidlertid minimumskrav og er langt fra tilskrekkelig til å sikre dyra et mest mulig naturlig liv med god helse og trygge omgivelser. EØS tillater nasjonale krav som er strengere enn EU-regelverket på dyrevelferdsområdet. Mange frykter likevel at strenge norske krav betyr at norske husdyrprodukter blir utkonkurrert av importvarer, og at norsk landbruk forsvinner.

Økt bevissthet. Er det bare prisen på mat vi forbrukere er opptatt av, eller bryr vi oss også litt om dyrevelferden? Med vår høye levestandard har mange av oss råd til å betale litt mer for maten for at dyrene skal sikres bedre oppvekst- og oppstallingsforhold.

Forfattere og kontaktpersoner

Forsker Cecilie Mejdell, Veterinærinstituttet

Cecilie Marie Mejdell, Forsker, Veterinærinstituttet
Sekretariatsansvarlig for Rådet for dyreetikk

Ann Margaret Grøndahl, Instituttleder, Norges veterinærhøgskole
Medlem i Rådet for dyreetikk

Forsker Ann-Margaret Grondahl, NVH

dyrevelferd