Nyheter

Muggsoppen Penicillium crustosum forekommer relativt hyppig i mat og fôr i tempererte områder. Den produserer potente nervegifter, blant annet penitrem A som gir symptomer som er vanskelig å skille fra andre nevrologiske sykdommer. Forsker Angel Moldes-Anaya har vist at penitrem A er i stand til å trenge gjennom blod-hjernebarrieren og i tillegg avslørt mekanismene bak toksinets nevrologiske effekter.

Nøkkelen til å kunne utvikle effektive vaksiner mot virussykdommer hos fisk ligger i å forstå fisken immunforsvar. T-cellene er en gren av immunforsvaret som er særlig viktig mot intracellulære mikrober som ILA-virus og PD-virus. Spørsmålet er: Hvordan trigge laksens T-celler til å bidra med økt motstandskraft mot virus?

Infeksjoner med oomyceter (eggsporesopp) av slekten Saprolegnia gjenoppsto som tapsfaktor i oppdrettsnæringen etter at malakittgrønt ble forbudt som behandlingsmiddel. Ny kunnskap om utbredelse, smittepotensiale og risikofaktorer er dermed nødvendig for å håndtere forekomst av saprolegniose på best mulig måte.

Veterinærinstituttet har  besøk av en gjesteforsker fra universitetet i Calgary. Mandag 5. desember kl 12:00-12:30 vil Susan Kutz gi oss et innblikk i sykdommer og trusler for dyr (og mennesker) i Canadas arktiske strøk.

Den nye varianten er påvist ved to tilfeller, først i april på en lakselokalitet i Midt-Norge, deretter i oktober på en lakselokalitet i Møre og Romsdal. Genetisk karakterisering har avslørt at virusene var like og skilte seg fra den norske varianten av PD-virus. Viruset har likhetstrekk med PD-virus som gir sykdom på regnbueørret i Europa.

Vekst av gjær- og muggsopp er et vanlig kvalitetsproblem og har til alle tider vært en utfordring for spekematprodusenter over hele verden. Soppvekst kan gi dårlig kvalitet, øke produksjonskostnadene og forårsake helseproblemer hos forbrukerne. I Norge er det lite soppvekst på spekematprodukter sammenlignet med produkter fra Sør-Europa. Likevel ønsker spekematprodusentene å få kunnskap om hvilke sopp som vokser på produktene og deres betydning for matens kvalitet og trygghet. 

Mindre enn 1 % av oppdrettsfisken blir årlig behandlet med en antibiotikakur, og forbruket er redusert med 99 % siden 1987.  Risikoen for rester av antibiotika og spredning av resistente bakterier med produkter fra norsk oppdrettsfisk anses derfor som svært liten og sikrer norske forbrukere trygg mat.

Salget av antibiotika til landdyr er redusert med 38 % fra 1993 til 2010. Lavt forbruk av antibiotika bidrar til at Norge har lav forekomst av resistente bakterier sammenlignet med mange andre land i Europa. Risikoen for spredning av resistente bakterier med kjøtt og kjøttprodukter er derfor liten og sikrer norske forbrukere trygg mat.

Mandag 21. november presenterer Veterinærinstituttet resultater fra et sprekt forskningssamarbeid.

Våren 2011 påviste Veterinærinstituttet en såkalt dyreassosiert variant av meticillinresistente gule stafylokokker hos gris. Oppfølgende testing i disse svinebesetningene viser ingen positive prøver for MRSA.