Prosjektsammendrag:

Allergiske reaksjoner på mat representerer et betydelig problem i befolkningen. Opp til 6 prosent av de små barna og 3-4 prosent av den voksne befolkningen har verifisert allergiske reaksjoner mot melk, egg, sjømat, nøtter og belgfrukter. Mat-anafylaksi er nå hovedårsaken til anafylaktiske reaksjoner ved akuttmottak i den vestlige delen av verden.

Den eneste formen for behandling ved matallergi er å unngå inntak av den eller de matallergenene man ikke tåler. For luftveisallergi finnes det en vaksine tilgjengelig basert på spesifikk immunterapi (SIT), som baserer seg på en serie subkutane-injeksjoner med små mengder av et gitt allergen, eller involverer oral hypo-sensibilisering. Denne behandlingen er tidkrevende, kostbar og ikke minst kan den være forbundet med høy risiko for de pasientene som er svært følsomme for det gitte allergenet, noe som ofte er tilfelle for matallergikere.

Det er ennå ikke utviklet noen vaksine for matallergi. Vi vil kombinere kunnskap om den nyeste formen for spesifikk immunoterapi for behandling av respiratorisk allergiske sykdommer med kunnskapen om vaccibody-strukturen som er utviklet av Dr Bjarne Bogens gruppe for bruk i kreftbehandling. På dette grunnlaget vil vi utvikle en ny type vaksine som skal kunne brukes for matallergikere.

Vaksinen vil bestå av et antigen-spesifikt sted med et rekombinant matallergen og en såkalt targeting-enhet som vil binde seg til et mål i immunsystemet som er assosiert med igangsettelse av immunologiske toleranse. Disse to enhetene er forbundet gjennom den fleksible vaccibody-strukturen.

Eksisterende diagnostiske verktøy inkluderer hud prikktest hvor ikke-standardiserte matekstrakter settes på pasientens hud. De rekombinante proteinene som vil bli laget i forbindelse med utviklingen av vaksinen vil gi en sikrere identifikasjon av hvilke(t) protein(er) det er i en hud prikk test som pasienten reagerer på.

De nåværende immunologiske analysemetodene for allergener i mat er basert på kanin-antistoffer utviklet mot ikke-standardiserte matekstrakter. En utbytting av matekstrakt mot rekombinant protein i antistoffproduksjonen vil kunne øke spesifisiteten og følsomheten av de analytiske metodene.

Sikrere data om terskelverdier og bedre analytiske metoder vil være til støtte for klinikerne i deres kartlegging av terskelverdier for allergisk respons på matallergener. De vil også hjelpe matprodusentene i deres informasjon på merkeseddelen om den reelle risikoen for krysskontaminering av allergener fra annen produksjon.

Prosjektets hovedmål og delmål:

Hovedmål:

• Lage en vaksine med antistoff-lignende struktur for behandling av matallergi. Vaksinens molekylstruktur inkluderer et rekombinant protein og en enhet som skal binde seg til et mål i immunsystemet som starter en toleranseutvikling.

Delmål:

• Lage rekombinante proteiner og benytte de rekombinante proteinene til å:

- forbedre analytiske metoder for påvisning og identifisering av allergener i mat

- forbedre diagnostiske hud prikk tester

• Benytte in vitro tester med humant blod/serum fra matallergikere i utvelgelsen av de mest lovende vaksinestrukturene.
• Benytte en dyremodell for matallergi i utvelgelsen av den mest lovende kandidaten for terapeutisk behandling av matallergi.

Prosjekt leder:

• Eliann Egaas, Seniorforsker, Seksjon for kjemi, Avdeling for fòr- og mattrygghet

Interne prosjektdeltakere VI:

• Dr. Maaike Dooper, Seksjon for kjemi, Avdeling for fòr- og mattrygghet
• PhD student: Heidi Myrset, Seksjon for kjemi, Avdeling for fòr- og mattrygghet

Eksterne nasjonale prosjektpartnere:

• Vaccibody AS

· Immunologisk Institutt (IMMI), Universitetet i Oslo (UIO)

· Universitetssykehuset Rikshospitalet, Voksentoppen senter for astma and allergi

· Haukeland Universitetssykehus, Avd. for klinisk biokjemi

Eksterne internasjonale prosjektpartnere:

• Instituto Superiore di Sanità (ISS, the Italian National Institute of Health, Rome)

Finansieringskilder:

· Norsk Forskningsråd (NFR), Prosjektnr.: 179854

· Veterinærinstituttet, Norge