Doktorgrader

Lupin er en belgfrukt som tilhører samme plantefamilie som peanøtt. Av frøene lages mel som benyttes i ulike matvarer. Peanøttallergikere kan reagere allergisk på lupin, og EU har nylig innført obligatorisk merking av alle produkter som er tilsatt lupin.
Lise Holden har disputert på temaet.

Skottelusa, eit parasittisk krepsdyr, er utbreidd hos ulike arter villfisk langs norskekysten. Parasitten finst i store mengder på fisken rognkjeks, som no blir rekna for å vere ein av hovudvertane for parasitten. Rognkjeksa smitter også fleire typar oppdrettsfisk når ho kjem inn til kysten om våren.

Ein ny doktorgrad har medverka til å endre forvaltninga av skrapesjuke i EU og Noreg. Sjukdommen må handterast forskjellig ut frå kva type skrapesjuke det er snakk om. I motsetning til klassisk skrapesjuke er skrapesjuke Nor98 lite smittsam, og drastiske nedslaktingstiltak er derfor ikkje nødvendige.

Paratuberkulose er ein sjukdom i slekt med tuberkulose, som i Noreg først og fremst rammar geit. Ny forsking kan medverke til utvikling av ein betre vaksine.

Muggsopp er vanleg i alle typar av norsk vatn, og vassleidningsnettet kan fungere som spreiingsveg for eit mangfald av muggarter. Det er kjent at somme muggarter kan gi sjukdom, men ein veit enno lite om samanhengen mellom folkehelse og muggsopp i vatn.

Forgiftning med Narthecium ossifragum (rome) har to kjente kliniske manifestasjoner: den hepatogene fotosensibiliseringssjukdommen alveld hos lam, og akutt toksisk nefrose hos storfe og elg. Helene Wisløf har i sitt doktorgradsarbeide sett på nyreskader ved romeforgiftning.

Anders Jørgensen har gjennom doktorgradsarbeidet sitt skildra ein ny parasitt frå slekta Spironucleus. Parasitten rammar fisk i oppdrett og kan gi alvorleg sjukdom.

Campylobacter er den bakterien som hyppigst forårsaker alvorlig mage- og tarm infeksjon hos mennesker, både i Norge og i mange andre land. Konsum av ferske fjørfe-produkter regnes som en av risikofaktorene.

Fusarium er den vanligste soppslekten som vokser på korn. Fusarium forårsaker sykdommer på planter og produserer en rekke giftstoffer som utgjør en fare for mattryggheten.

Kumelkallergi rammer 2-5 % av alle norske barn i løpet av de første leveårene, men mange vokser den av seg. I dag må barn som har vært allergiske mot melk gjennomgå tidkrevende og til dels ubehagelige tester for å følge utvikling av allergien, men i framtiden kan kanskje en enkel blodprøve kan være nok.