Doktorgrader

Når klimaet blir “villere våtere og varmere” endres sykdomsbildet for både dyr og mennesker.  Lokale klimaforhold kan være avgjørende for om flåtten sprer farlige virus og kortere perioder med snødekke fører til økt utbredelse av flått.

Disputas 21. mars: Ny forskning belyser hvordan samspillet mellom laks og virus fører til at den influensalignende virussykdommen ILA utvikler seg og spres i fisken. Funnene kan også være interessante for influensaforskning generelt.

Mykobakteriose hos fisk er vanskelig å oppdage og er ofte underdiagnostisert. Derfor finnes lite kunnskap om hvilken betydning infeksjonen har for oppdrettsnæringa. Adam Zerihun har gjennom sitt doktorgradsarbeid etablert to diagnostiske metoder som mer følsomme enn andre metoder som kan fange opp og påvise mykobakterielle infeksjoner hos fisk på en bedre måte enn tidligere. 

Staphylococcus aureus forårsaker en rekke infeksjoner hos folk og dyr og er en viktig årsak til jurbetennelse hos storfe og småfe i Norge og andre land.  Hos sau og geit ser nesa ut til å være et hovedreservoar for bakterien.

Gjennom analyser av data fra over tre hundre lakseanlegg, samlet over en periode på syv år, har forsker Trude Marie Lyngstad konkludert med at smitte fra naboanlegg er den viktigste smitteveien for virussykdommen Infeksiøs lakseanemi (ILA), under pågående epidemier. 

Tidlig påvisning er viktig for å bekjempe paratuberkulose hos drøvtyggere. Testing av en – i norsk sammenheng - ny metode viser seg som en nøyaktig metode som totalt sett virker mer følsom enn tradisjonell antistoff-måling Samtidig ble det klart at sykdommen ble oppdaget senere enn det som var forventet.

Sykdomsforandringer hos torsk er ulike de vi finner hos syk laks, og torsk som virker klinisk frisk kan ha omfattende sykdomsforandringer. Forsker Mona Gjessing har funnet dette gjennom sin forskning ved Veterinærinstituttet. Hun disputerer 22. mars 2012 for graden ph.d. ved Norges veterinærhøgskole. 

Økende menneskelig aktivitet truer naturlige akvatiske økosystemer i Tanzania, og bidrar til miljøødeleggelser og økologiske endringer. Landbruk og husdyrhold fører til eutrofiering av innsjøer og oppblomstring av cyanobakterier som produserer giftstoffet mikrocystin. Nye data om mikrocystiner og andre mykotoksiner i Tanzanianske innsjøer er nyttige for risikovurdering av drikkevann og spiselig fisk - og dermed for helsen til både mennesker og dyr.

Infeksjoner med mykobakterier, som bl.a. forårsaker tuberkulose hos mennesker og dyr, har store konsekvenser for folkehelsen, husdyrhelsen og økosystemhelsen på landsbygda i Uganda. Likevel har disse infeksjonene fått liten oppmerksomhet og få ressurser er tilført for håndtering av problemet.  For å få kontroll med infeksjonene, er det nødvendig med oppgradering av drikkevannsforsyning og en bedre miljøhygiene, samt at kunnskapen om smitteforebygging økes blant befolkningen.

Storfetuberkulose forårsaket av Mycobacterium bovis har et stort vertsspekter, og forekommer både hos mennesker og ville og tamme dyr. En doktorgradsstudie har beskrevet epidemiologiske faktorer med hensyn til forekomst av sykdommen, spredning og risikofaktorer i våtmarksområdet Kafue i Zambia. Arbeidet foreslår også strategi for kontroll med sykdommen.