Det er ikke bare sterk kulde og mye snø som kan skape trøbbel og vanskelige leveforhold for hjortedyra i skogen om vinteren. I P1s Naturens verden kan du høre Veterinærinstituttet snakke om hjortelusflue, vinterfôring av ville dyr og brettfôring av småfugl i relasjon til sykdommer.

Sommeren og høsten 2008 ble det registrert sjukdomsutbrudd på fôringsplasser for småfugl på Østlandet. I 2009 opptrådte slike utbrudd både på Østlandet, Vestlandet og i Trøndelag. Særlig grønnfinken er hardt ramma. Undersøkelser ved Veterinærinstituttet har vist at sjukdommen skyldes infeksjon med parasitten Trichomonas gallinae. Veterinærinstituttet oppfordrer publikum til å ta kontakt om de observerer sykdom hos småfugl.

Veterinærinstituttet har diagnostisert eit nytt tilfelle av harepest – denne gongen hjå ein hare som vart funnen daud i Kongsvinger kommune i slutten av oktober. Tidlegare i år vart sjukdommen påvist hjå ein hare frå Øyer. Menneske kan også bli smitta av harepest og jegerar bør vera merksame på dette no i jakttida.

Veterinærinstituttet har diagnostisert harepest hjå ein hare som vart funnen daud i Øyer kommune i slutten av juli i år. Dette er det første tilfellet av denne sjukdommen som er påvist hjå hare i år, mens det i fjor vart diagnostisert i alt fem tilfelle. Menneske kan også bli smitta og jegerar bør vera merksame på harepest no i jakttida.

En undersøkelse fra Veterinærinstituttet viser at hjortevilt ofte er smittet med parasitten Toxoplasma. Parasitten kan skade fosteret, og gravide bør spesielt være forsiktig med håndtering av slakt fra rådyr, elg og hjort.

Dei siste vekene er det registrert nye utbrot av ein parasittsjukdom som er årsak til at småfuglar døyr på fôringsplassar på Austlandet. Sjukdommen rammar finkefuglar, spesielt grønfink, og skuldast infeksjon med parasitten Trichomonas gallinae. Denne sjukdommen vart påvist på småfugl for første gong på Austlandet i 2008. Parasitten smittar ikkje til menneske eller pattedyr.

Seksjon for vilthelse har den siste tiden fått mange hendvendelser om funn av fuglelusfluer på både mennesker og dyr. Enkelte mener at det i år er økt forekomst av disse insektene og at de har dukket opp på nye steder her i landet. Det er således viktig å kunne skille hjortelusflua fra fuglelusflua for å hindre misforståelser og sikre nøyaktige registrering av hjortelusfluas utbredelse.

Les mer om hvordan du enkelt kan skille de to insektene her

Mange opplever flåtten som en skremmende stor plage for både folk og dyr. Og – nå på ettersommeren vil også hjortelusflua kunne gjøre skogen mindre attraktivt. Veterinærinstituttet og Folkehelseinstituttet oppfordrer nå rådyr-, hjorte- og elgjegere over hele landet til å registrere flått og hjortelusflue på internett, slik at vi kan undersøke hva som styrer mengden av parasitter i miljøet.

Sommeren og høsten 2008 ble det registrert sykdomsutbrudd på fôringsplasser for småfugl på Østlandet. Undersøkelser utført ved Veterinærinstituttet viste at sykdommen skyltes infeksjon med parasitten Trichomonas gallinae. Veterinærinstituttet ønsker å følge opp denne sykdomstilstanden i 2009.

Under villreinjakta i Rondane i 2007 og 2008 ble det observert et betydelig antall sterkt halte dyr med betennelse i føttene. Undersøkelser utført ved Veterinærinstituttet viste at det dreide seg om fotråte (digital nekrobacillose). For jakta 2009 ønsker vi å undersøke materiale fra halte dyr i alle villreinområdene i Sør-Norge.

Trikiner (Trichinella) er rundormer som kan smitte et stort spekter av dyr og mennesker. Mennesker smittes oftest via trikinholdig svinekjøtt. I doktorgradsarbeidet sitt har Rebecca Davidson undersøkt forekomsten av trikiner hos rødrev i Norge. Funnene viser at rødrev fra hele Norge kan være smittet, men at parasitten er vanligst i Sør-Norge og spesielt på Østlandet.

Trikiner (Trichinella) er rundormer som kan smitte et stort spekter av dyr og mennesker. Mennesker smittes oftest via trikinholdig svinekjøtt. I doktorgradsarbeidet sitt har Rebecca Davidson undersøkt forekomsten av trikiner hos rødrev i Norge. Funnene viser at rødrev fra hele Norge kan være smittet, men at parasitten er vanligst i Sør-Norge og spesielt på Østlandet.

Fotråte ble diagnostisert på 23 villrein skutt under høstjakt i Rondane i 2007 og 2008. Tre nye reinsdyr som ble avlivet i januar 2009 hadde større hevelse i foten enn dyrene som ble skutt om høsten. Dette skyldtes at det hadde utviklet seg en kronisk og deformerende betennelse i beinvevet i fotknoklene.

Forskere fra Veterinærinstituttets seksjon for vilthelse, sammen med en finsk hjortelusflue-forsker, har den siste tiden besøkt ulike områder på Østlandet for å skaffe informasjon om utbredelsen og mengden av hjortelusflue-pupper om vinteren. Forskerne oppsøkte elgenes liggegroper for undersøkelsen.

Mekanisk skade er generelt det vanligste funnet hos døde hjortedyr (26 %), fulgt av avmagring (15 %). Sykdommer som følge av infeksjoner, forgiftninger og andre årsaker ble kun funnet på 10 % av viltet gjennom ni års overvåking. Det viser helseovervåkingsprogrammet for hjortevilt (HOP). Programmet omfatter kartlegging og overvåking av sykdommer hos elg, hjort, rådyr, villrein og moskus.

Hjortedyr (ville og oppdretta) kan smittast av blåtungevirus (BTV), men det er ikkje rapportert om sjukdomsutbrot hjå slike dyr frå land i Europa som har vore ramma av BTV. Det er usikkert om hjortedyr kan fungera som ei smittekjelde for husdyr, men hjå hjort er det vist at viruset kan finnast nokre dagar i dyret etter smitte, og i denne perioden kan virus truleg overførast til sviknott som syg blod.

Fra Asker og Bærum har vi fått meldinger om at det den siste tiden er observert mange småfugl med store, svulstaktige knuter på hodet (se oppslag i Asker og Bærum budstikke). Ut i fra beskrivelsene kan det høres ut som om det dreier seg om fuglekopper.

Det totale antall registreringer på www.flattogflue.no økte fra 248 i 2007 til 386 i 2008, og tallene tilsvarer ca. 56 % økning i antall registreringer. For elgen var det en svak økning; 126 til 148 (17 %), fra 2007 til 2008. Tilsvarende tall for hjort viser en markant økning; 101 til 180 (78 %), mens rådyrregistreringene viste den største økningen; 21 til 58 (176 %).

Les mer på www.flattogflue.no

Dette er en oversikt over vitenskapelige publikasjoner innen vilthelseområdet i 2008 ved Veterinærinstituttet. Skulle det være artikler som ikke er med i oversikten, ta kontakt med seksjon for vilthelse.

Veterinærinstituttet har diagnostisert harepest (tularemi) hos en hare som ble funnet død ved Heggvollbotten i Dovre i begynnelsen av september. Haren ble først fryst ned, men ble senere sendt inn for undersøkelse. Dette er det femte tilfellet av harepest som påvises hos hare på Østlandet i år. En annen hare, som ble funnet død ved Rakkestad i Østfold, er obdusert, men resultatene er ikke klare.

I august og ved inngangen til september 2008 er det registrert dødelighet på fôringsplasser for småfugl på Østlandet. Sykdommen rammer unge finkefugler og forårsakes av en encellet parasitt (Trichomonas).

Under årets jakt er det oppdaget flere tilfeller av betennelse i føttene hos villrein i Rondane Nord. Foreløpige undersøkelser ved Veterinærinstituttet tyder på at det dreier seg om fotråte (necrobacillose), en sjukdom som ble påvist hos et femtitalls dyr i Rondane Sør under fjorårets jakt.

To nye tilfeller av harepest (tularemi) er diagnostisert hos hare på Østlandet. Ett av tilfellene opptrådte i Askim i Østfold, det andre i Tisleidalen, Nord-Aurdal i Valdres. Tidligere i sommer er sjukdommen diagnostisert på to harer fra Vestby i Akerhus.

I første halvdel av august er det registrert dødelighet på fôringsplasser for småfugl på Østlandet. Veterinærinstituttet ønsker å klarlegge årsaken til, og omfanget av, disse sjukdomsutbruddene.

Veterinærinstituttet har undersøkt ein hare som vart funne død i Vestby, Akershus. Granskingar så langt indikerar sterkt ein infeksjon med Francisella tularensis, bakterien som årsakar harepest (tularemi). Vidare undersøkingar blir nå gjort for å stadfesta diagnosen. Det er det 2. tilfellet av harepest hjå hare i Vestby i løpet av få månader.

Ein hare vart avliva (skoten) i Vestby kommune 19.5.08, fordi han var sjuk. Obduksjon og laboratorieanalysar viste at haren hadde tularemi - også kalla harepest. Tularemi er ein bakteriell infeksjonssjukdom som også kan overførast til menneske.

Uvanlig varmt og fuktig vær forårsaket høsten 2006 et utbrudd av lungebetennelse som tok livet av opp mot 25 prosent av moskusen på Dovrefjell. Moskusstammen på Dovre går en usikker framtid i møte hvis mildere og fuktigere klima utløser tilsvarende sykdomsepisoder.

Mange hårløse elg ble observert på Sør-Østlandet under høsten 2006/vinteren 2007. Massive angrep av hjortelusfluer (Lipoptena cervi) var trolig årsaken til håravfallet. Under jakten høsten 2007 ble det kun sett 20 elg med håravfall av totalt 16 845 observerte elger.

Hele ni hjortekalver ble funnet døde i Ålfoten i Sogn og Fjordane på bare en uke for kort tid siden. Obduksjon av to av dyra ved Veterinærinstituttet viser imidlertid at de døde av sult.

Den 27. og 28. mars 2008 ble det gjennomført telling av moskus på Dovrefjell. Resultatene viser at det minst er 190 moskus i området. Dette er en det samme antallet dyr som ble registrert vinteren 2007.