Fakta om: Yersinia enterocolitica og yersiniose

Agens og smittemåte
Yersiniose er forårsaket av bakterien Y. enterocolitica. Det er beskrevet mer enn 70 serotyper av Y. enterocolitica, men de fleste av disse forårsaker ikke sykdom. Serotype O:3 er vanligst i forbindelse med sykdom på mennesker i Norge (95 %) og i resten av Skandinavia. Ellers i Europa er serotypene O:3, O:5,27 og O:9 de vanligste. Y. enterocolitica er en svært vanlig bakterie som finnes i vann, i jord og i tarmen hos ville dyr og husdyr, særlig gris. Bakterien skilles ut med avføring og smitter via forurenset mat eller vann.

Svinekjøtt og svinekjøttprodukter er sammen med ubehandlet drikkevann de viktigste smittekildene for mennesker. Nest etter svinekjøtt og svinekjøttprodukter, er urenset drikkevann og næringsmidler som forurenses med kontaminert vann viktige smittekilder for mennesker i Norge. I andre land har melk, tofu, spirer og grønnsaker vært årsaker for utbrudd med Y. enterocolitica.

Y. enterocolitica er kuldeadaptert og kan vokse ved temperaturer helt ned mot -2 ºC, altså i matvarer som oppbevares ved kjøleskapstemperatur. Bakterien vokser også i vakuumpakkede næringsmidler, og overlever lang tids frysing. Bakterien overlever ikke pasteurisering eller vanlig koking og steking, men varmebehandlede produkter kan rekontamineres etter varmebehandling, for eksempel ved oppskjæring.

Forekomst
Forekomsten av Y. enterocolitica og yersiniose er størst i land med kjølig klima og i den kjølige årstiden. Sykdomsfremkallende Y. enterocolitica er funnet i tarmen hos en rekke dyr bl.a. hund, katt og rotter, men gris er det eneste dyret som er regnet som regelmessig bærer av bakterien. 

Y. enterocolitica kan i tillegg til i tarmen også påvises i munnhulen hos gris der den finnes i høyt antall på tunge og tonsiller. Undersøkelser av gris i Norge på 1980-tallet påviste sykdomsfremkallende Y. enterocolitica i munnhulen hos 83 % av grisene og på 63 % av slakteskrottene. I 1995-96 ble det påvist antistoffer mot Y. enterocolitica O:3 hos 80 % av 66 undersøkte avlsbesetninger, og hos 35,5 % av de undersøkte dyrene.

På slutten av 80-tallet ble det i en undersøkelse av 50 rå svinekjøttprodukter fra 13 bedrifter påvist Y. enterocolitica i 60 % av prøvene, mens det i 1997-98 ved PCR ble påvist Y. enterocolitica i 17 % av 300 svinekjøttprodukter fra ulike slakterier. Denne reduksjonen i forekomst av Y. enterocolitica i svinekjøttprodukter skyldes sannsynligvis endringer i slakterutinen som ble innført på 90-tallet (se forebygging og kontroll).

Yersiniose hos dyr
Dyr er hovedsakelig friske bærere av Y. enterocolitica. Riktignok har Y. enterocolitica vært isolert fra dyr, bl.a. chinchilla, hare, sau og geit, i forbindelse med sykdom, men det er da hovedsaklig andre serotyper enn de som gir sykdom på mennesker.

Diagnostikk
Prøver fra dyr og mat undersøkes med tradisjonelle dyrkingsmetoder for å isolere Y. enterocolitica. Isolater blir deretter verifisert og serotypet. I prøvematerialet der man forventer lavt antall bakterier, som for eksempel i mat eller vann, kan det være vanskelig å påvise Y. enterocolitica med tradisjonell dyrkningsmetode og mer følsomme molekylærbiologiske metoder slik som PCR kan da benyttes.

Påvisning av sykdomsfremkallende Y. enterocolitica med PCR baseres på tilstedeværelse av spesielle sykdomsfremkallende egenskaper hos Y. enterocolitica. I tillegg til å isolere bakterien fra mat eller dyr, må man ved utbruddsoppklaringer vise at bakteriene fra menneske og mat/dyr har identiske DNA profiler. Det gjøres ved hjelp av molekylærbiologiske typingsmetoder (REA-PFGE).

Forebygging og kontroll
Da bakterien finnes hyppig i munnhulen (tunge og tonsiller) og i tarminnhold hos griser er det viktig med god hygiene gjennom hele slakteprosessen og ved videreforedling for å hindre kontaminering av slakteskrotter og produkter av gris.

Rått svinekjøtt og produkter av svin som medisterdeig og medisterfarse må gjennomstekes/kokes og ikke smakes på mens det er rått. Unngå kryssforurensing til andre matvarer ved å vaske hender, kniver, skjærebrett etc. etter å ha behandlet rått svinekjøtt eller rå svineprodukter.

Sikring av tilfredsstillende kvalitet av drikkevann til befolkningen har stor betydning i forebygging og kontroll av human yersiniose.

Funn av Yersinia hos dyr og i matvarer er ikke rapporteringspliktig.

Yersiniose hos mennesker
Årlig registreres det i Norge mellom 90 og 150 tilfeller av yersiniose hos mennesker, og 70-80 % av disse er smittet innenlands. Forekomsten av yersiniose i Norge ble halvert på 90-tallet etter innføring av forbedret slakteteknikk for svin.

Yersiniose er i de aller fleste tilfeller en magetarminfeksjon som varer 1-2 uker og de vanligste symptomene er diaré, magesmerter, moderat feber og eventuelt kvalme og oppkast. Av og til sees ettersykdom som for eksempel leddbetennelse og hudreaksjoner (knuterosen).

De fleste sykdomstilfellene har vært sporadiske eller mindre utbrudd innen familier. I 2006 var det for eksempel to utbrudd der julesylte var smittekilde. Det første omfattet elleve personer bosatt i Østfold og Vestfold, og det andre var fire familiemedlemmer i Oppland.

Les mer om yersiniose hos menneske hos Nasjonalt folkehelseinstitutt www.fhi.no

Hva gjør Veterinærinstituttet
Veterinærinstituttet undersøker prøver fra mat og dyr. Veterinærinsituttet er nasjonalt referanselaboratorium for Yersinia enterocolitica i mat. Veterinærinstituttet har også en rådgivende funksjon og foretar faglige vurderinger og risikoanalyser når det er aktuelt. I tillegg har Veterinærinsituttet forskningsaktiviteter som omhandler Y. enterocolitica.

Kontaktpersoner ved Veterinærinstituttet
Cudjoe Kofitsyo

Bjørn Lium

Anne Margrete Urdahl