Fakta om: Salmonella og salmonelloser hos storfe

Hos storfe isoleres oftest Salmonella Typhimurium fra salmonellapositive dyr. De siste åra har det vært en viss økning i antall registrerte salmonelloser hos storfe. Salmonellabakterier kan overleve flere måneder i organisk materiale og under visse betingelser oppformeres i fjøsmiljøet.De mest sannsynlige smittekildene for utbrudd hos storfe er viltlevende dyr, mennesker, fôr eller vann.

Beskrivelse av sjukdommen
Salmonellainfeksjoner hos storfe kan under norske forhold grovt deles i tre problemkategorier; infeksjon med Salmonella Dublin, infeksjon med Salmonella Typhimurium og infeksjon med andre salmonellavarianter.

Salmonella Dublin
Salmonella Dublin er en såkalt vertstilpasset serovariant tilknyttet storfe og finnes sjelden hos andre dyrearter. Bakterien kan imidlertid gi alvorlige symptomer hos menneske, av og til dødsfall. Salmonella Dublin ble i 2007 påvist i en besetning i Time kommune i Rogaland i forbindelse med alvorlige sjukdomsproblemer på kalv. Før dette hadde ikke bakterien vært påvist her i landet siden 1995 da den ble funnet i en lymfeknute undersøkt i overvåkingsprogrammet for Salmonella. I et utbrudd i Trøndelag på 1970-tallet ble rundt 35 besetninger rammet. Utbruddet forårsaket store tap og er den største salmonellaepidemien som er registrert hos storfe i Norge.
I de fleste land i Europa, for eksempel Danmark, regnes Salmonella Dublin som den mest utbredte og tapsbringende salmonellosen hos storfe og er funnet i 15 til 20 % av danske storfebesetninger.

Som andre serovarianter av Salmonella, skilles Salmonella Dublin hovedsakelig ut med avføring fra infiserte dyr. Salmonellabakterier smitter gjennom vann eller fôr. Salmonella Dublin kan gi sjukdom hos storfe i alle aldre, men angriper særlig få uker gamle kalver. Ved utbrudd i en nysmitta besetning kan tapstallene bli høye. I svært akutte tilfeller sees blodforgiftning med høy feber og sterkt påkjent allmenntilstand. Kalver kan rammes av alvorlig lungebetennelse, og dødsfall er vanlig. Ofte er det dominerende symptom diaré, av og til komplisert med leddbetennelse. Hos voksne dyr forekommer også abort og jurbetennelse. Det er bare i sjeldne tilfelle denne salmonellavarianten infiserer besetninger og dyr uten at klinisk sjukdom registreres.

Enkelte dyr vil kunne være bærere av Salmonella Dublin i lange tider, eventuelt gjennom hele livet. Disse bærerdyrene vil i intervaller skille ut bakterien til omgivelsene, særlig i stressituasjoner som ved transport, drektighet og kalving. Det regnes som krevende å utrydde Salmonella Dublin, og bakterien kan persistere i en infisert besetning gjennom flere år. Det er svært viktig å hindre at Salmonella Dublin får fotfeste i den norske storfepopulasjonen.

Andre husdyr, fugler eller vilt regnes ikke som et reservoar for Salmonella Dublin.

Salmonella Typhimurium
I Norge er Salmonella Typhimurium den salmonellavarianten man vanligst isolerer fra storfe, men forekomsten har også for denne serovarianten vært lav. De siste årene er det registrert en viss økning i antall dyr og besetninger med salmonellose forårsaket av Salmonella Typhimurium. Det er uvisst om dette skyldes en reel økning i besetninger med sjuke dyr, forbedret laboratoriediagnostikk eller bedret årvåkenhet ute i besetningene. Det er ikke påvist en samtidig økning i forekomsten av Salmonella i overvåkings- og kontrollprogrammet for storfe.

Salmonella Typhimurium kan gi klinisk sjukdom hos storfe i alle aldre, og det er ikke uvanlig med alvorlig sjukdom og dødsfall også hos voksne dyr. Ofte er dominerende symptomer høy feber, allmennpåkjenning og diaré som kan være blodig. Salmonella Typhimurium kan også infisere besetninger og dyr uten at klinisk sjukdom registreres.

Ulike typingsmetoder benyttes til videre karakterisering av Salmonella Typhimurium og er nyttige ved oppklaring av utbrudd og oppsporing av smittekilder. Dette er blant annet fagtyping, undersøkelse av resistensegenskaper og ulike molekylære metoder som pulsfelt-gelelektroforese (PFGE) og multi-lokus variansanalyse (MLVA).

Spesielle varianter av Salmonella Typhimurium kan forekomme hos småfugl og piggsvin her i landet. Molekylær typing (PFGE og MLVA) har vist at Salmonella Typhimurium isolert fra storfe relativt ofte er relatert til fugl. Andre sannsynlige smittekilder for storfe er mennesker, fôr og vann.

Siden 2001 har salmonellose forårsaket av Salmonella Typhimurium fagtype DT 104 vært påvist i 3 mjølkefebesetninger. Denne fagtypen betraktes som særlig uønsket fordi den ofte er resistent for en rekke antibiotika som ampicillin, tetrasykliner, kinoloner, kloramfenikol, streptomycin, sulfonamider og trimetoprim. Med unntak for hest er fagtype DT 104 ikke påvist hos andre husdyr, ville dyr eller fugler her i landet. Mest sannsynlig var besetningene smittet av mennesker.

Dyr vil kunne være bærere av Salmonella Typhimurium en viss tid, men med noen unntak kvitter storfe seg med smitten etter noen uker til måneder. Erfaringen er at de fleste smittede storfebesetninger blir kvitt Salmonella Typhimurium i løpet av noen måneder til ett år etter at smittehygieniske tiltak er iverksatt.

Andre salmonellavarianter
Den tredje kategorien utgjøres av de andre salmonellavariantene som teller mer enn 2 500. Alle salmonellavarianter må regnes som mulig sjukdomsframkallende. I andre land forårsaker noen av disse problemer hos storfe. Historien viser at salmonellavarianter som har vært av liten betydning, plutselig øker i betydning og blir dominerende som sjukdomsårsak. Det er oftest vanskelig å forutsi hvilke varianter dette er. Så langt har andre salmonellavarianter enn Salmonella Typhimurium og Salmonella Dublin hatt liten betydning for storfe i Norge.

Diagnostikk
Diagnose er baserte på isolering av bakterien ved særskilte dyrkingsundersøkelser.

Tiltak når Salmonella påvises hos storfe
Salmonellose er en B-sykdom, og alle funn av Salmonella skal rapporteres til Mattilsynet. Når bakterien påvises hos storfe, settes det straks i verk tiltak for å fjerne smitten fra besetningen, hindre spredning til andre besetninger og for å unngå forurensning av produktene. Det settes også i gang undersøkelser for å finne mulig årsak til smitten. Tiltakene er detaljert beskrevet i Forskrift om overvåking av og kontroll med forekomsten av Salmonella hos levende storfe og svin.

Overvåking og forebygging
Gjennom overvåkings- og kontrollprogrammene for Salmonella er det siden 1995 vist at forekomsten av Salmonella hos storfe, svin og fjørfe og produkter av disse er svært lav her i landet sammenlignet med andre land med unntak av Sverige og Finland. På grunn av en grundig dokumentasjon av at Norge har en spesielt god salmonellasituasjon, kan norske myndigheter kreve tilleggsgarantier ved import av levende husdyr eller husdyrprodukter fra EU

Overvåkingsprogrammet, som startet i 1995, er godkjent av EFTAs overvåkingsorgan, ESA (European Surveillance Authority). Sverige og Finland gjennomfører et tilsvarende overvåkingsprogram. Mattilsynet er ansvarlig for gjennomføringen av programmet. I programmet undersøkes det i Norge årlig ca 2 500 lymfeknuter fra storfe. Forekomsten av salmonella i storfepopulasjonen er estimert til å være under 0,3 %. Sett i et internasjonalt perspektiv er det en svært gunstig situasjon.

Den kliniske overvåkingen som skjer ved daglig stell av dyr er også meget viktig. Siden den offisielle overvåkingen kun tester et lite utvalg dyr, er kliniske overvåkingen av storfe av stor betydning for å oppdage nye tilfeller. Rask tilkalling av veterinær og prøvetaking av sjuke dyr er derfor et viktig bidrag til å opprettholde vår gode salmonellastatus.

I tillegg har bedrifter som produserer fôr og mat, krav til egenkontrollsystemer for Salmonella.

Siden Salmonella Typhimurium er årsak til salmonellose hos menneske og forekommer hos ville dyr som småfugl og piggsvin, er det vanskelig å hindre at bakterien av og til overføres til husdyr. Aktuelle smitteforebyggende tiltak er smittesluse, forsiktighet ved innkjøp av dyr og fravær av fugl, andre ville dyr, katt og hund i fjøs og fôrlager. Videre ansees det viktig å unngå at mennesker med diaré får adgang til fjøs og fôrlager. Tiltak som skille mellom ulike aldersgrupper og hygietiltak som reduserer smitterisikoen kan dessuten være viktige for å hindre spredning innad i besetningen.

Les mer om salmonellose hos menneske hos Nasjonalt folkehelseinstitutt www.fhi.no

Hva gjør Veterinærinstituttet
Veterinærinstituttet er involvert i arbeidet med overvåkingsprogrammet for Salmonella (planlegging, analyse og rapportering). I tillegg undersøkes mange prøver fra sjuke dyr. Veterinærinsituttet er nasjonalt referanselaboratorium for Salmonella fra fôr, dyr og mat. Det foregår også forskning, rådgivning ved utbrudd og risikoanalyser når det er aktuelt.

Kontaktpersoner ved Veterinærinstituttet:
Tormod Mørk

Bjarne Bergsjø

Solveig Jore