Fakta om: Porcine Reproductive and Respiratory Syndrom (PRRS)

Historikk
Lidelsen som nå kalles PRRS ble diagnostisert første gang i USA i 1987 og i Tyskland i 1990. Infeksjonen spredte seg på få år til et meget stort antall besetninger både i USA, Canada, Sør-Amerika, Europa og Asia. I mange land er 50-80 prosent av svinebesetningene smittet og på verdensbasis er PRRS en av de mest tapsbringende infeksjonssjukdommene i svineproduksjonen.

Smittespredning
PRRS-viruset skilles ut med utåndingsluft, slim, sæd, urin og avføring. Mellom besetninger og land spres smitten først og fremst via handel med infiserte griser og sæd fra infiserte råner. Det er angitt at viruset kan spres med luft over avstander på flere kilometer. Smitten kan også spres passivt via personer, transportmidler og redskaper som er forurenset. Dyretransporter er vist å ha vært viktig årsak til spredning av PRRS-viruset over lange avstander. Viruset smitter ikke til mennesker eller andre arter.

Sjukdomsutvikling
Inkubasjonstiden er vanligvis 3-7 dager. Viruset kommer inn via luftveiene, munnen eller sår i huden og oppformeres i makrofager. Det oppstår viremifase med spredning av viruset blant annet til kjønnsorganer, placenta og fostrene. Hos råner spres viruset til sæden. Virus kan påvises i blod i 50 - 60 dager etter infeksjonen. Antistoffer påvises etter 6-21 dager og antistoffmengden avtar etter 4-6 måneder.

Symptomer
Sjukdomsbildet varierer mye fra besetning til besetning. I enkelte besetninger kan grisene være smittet uten at de viser tegn på sjukdom. I andre besetninger oppstår det tap av opp til 20% av produksjonen på grunn av aborter, høyt antall dødfødte eller svakfødte griser, sjuke purker med påfølgende melkemangel og høy dødelighet blant spedgrisene. Hos smågris og slaktegriser forårsaker infeksjonen lungebetennelse og disponerer for sekundære bakterielle infeksjoner. Serologiske undersøkelser viser at smittestoffet forekommer i langt flere besetninger enn forventet ut fra kliniske symptomer. Det er påvist ulik virulens mellom ulike stammer av PRRS-virus. Dessuten har besetningenes generelle helse- og hygienestatus betydning for sjukdomsforløpet.

Et klassisk akutt utbrudd av PRRS deles i 3 faser:

Den  innledende fase varer i 1-3 uker og domineres av redusert matlyst, feber og luftveissymptomer. I denne fasen spres infeksjonen raskt over hele besetningen.

Den påfølgende midtfasen varer i 8-12 uker og preges av senaborter, for tidlige fødsler, økt antall mumifiserte, dødfødte og svakfødte griser, melkemangel hos purkene og stor dødelighet hos spedgriser. Enkelte purker utvikler cyanotisk misfarging av huden på ørene, buken og beina. Hos smågriser og slaktegriser registreres luftveissymptomer i form av hoste og abdominal respirasjon, nedsatt tilvekst og økt dødelighet.

I sluttfasen som kan vare i 8-20 uker, normaliseres reproduksjonen og dødeligheten reduseres.

I kombinerte besetninger med kontinuerlig drift kan infeksjonen opprettholdes i årevis, og den har trolig størst betydning ved at den påvirker grisenes generelle motstandskraft overfor andre infeksjoner, og derved disponerer for utbrudd av PMWS, Actinobacillus pleuropneumoniae, Pasteurella multocida, Streptococcus suis osv.

Diagnostikk
Ved mistanke om PRRS skal det tas blodprøver for undersøkelse med henblikk på antistoffer mot PRRS-viruset. Det er også aktuelt å forsøke å påvise virus-DNA (PCR-teknikk) eller isolere virus fra obduksjonsmateriale (foster, serum, milt, thymus, tonsiller, lymfeknuter, lunge, hjerte, lever, nyre).

Differensialdiagnoser
Differensialdiagnostisk bør en først og fremst tenke på andre sjukdommer som kan føre til reproduksjonsproblemer og eventuelt abort hos mange dyr. Mest aktuell hos oss er parvovirus, infeksjon med porcint circovirus type 2 (PCV2), rødsjuke eller forgiftninger med mykotoksiner. Andre aktuelle differensialdiagnoser er leptospirose, svineinfluensa, Aujeszkys sjukdom og svinepest.

Økonomisk betydning
Akutte utbrudd av PRRS angis å redusere den årlige produksjonen med 5-20 %. I besetninger med kronisk PRRS kan den gjennomsnittlige daglige tilvekst hos slaktegriser være redusert med opp til 15 %, og gjennomsnittlig dødelighet kan være fordoblet sammenlignet med før utbruddet av PRRS. Danske undersøkelser viste at utbrudd av PRRS under danske forhold kan resultere i tap på 1500 – 3000 kr per purke i kombinert produksjon.

Smitteforebyggende tiltak i norske besetninger
Med fokus på situasjonen i Sverige kan det være et gunstig tidspunkt for å minne norske svineprodusenter om betydningen av å ha gode rutiner for smitteforebyggende tiltak i form av sluser for besøkende med skifte av klær og fottøy, egnede rom for utlasting, færrest mulig kontakter til andre besetninger, minst mulig handel med dyr over regionsgrenser og praktisering av 48-timersregelen for personer som kommer fra i utlandet. Det siste er særlig viktig ved bruk av utenlandsk arbeidskraft eller rådgivere som har kontakt med husdyrhold i andre land. Det er også viktig å motivere husdyrholderne til å overlate importer av dyr og sæd til de profesjonelle organisasjonene. En glipp her kan få meget alvorlige følger.

Ved mistanke om alvorlig smittsom sjukdom: Kontakt Veterinærinstituttet

Påvisningen av PRRS-smitte i svenske svinebesetninger minner oss om hvor viktig det er at svineprodusenter og praktiserende veterinærer til enhver tid har fokus på muligheten for alvorlige, og eventuelt nye smittestoffer. Hvis det registreres alarmerende kliniske funn skal det straks tas kontakt med Veterinærinstituttet for å diskutere uttak av relevante prøver som kan bidra til å avklare situasjonen. Riktig reaksjon kan være avgjørende for å hindre at et nyintrodusert smittestoff får fotfeste i den norske husdyrpopulasjonen.

Kontaktpersoner ved Veterinærinstituttet:
Bjørn Lium

Tormod Mørk