Fakta om: Paratuberkulose

Bakterien er isolert fra pasienter med Crohns sykdom, en kronisk tarmbetennelse hos menneske. Hvorvidt bakterien er medvirkende årsak til sykdommen, eller bare et tilfeldig funn, er usikkert.

Årsak
Paratuberkulose skyldes infeksjon med bakterien Mycobacterieum avium subsp. paratuberculosis, en liten syrefast stavbakterie. Bakterien forekommer ujevnt fordelt i avføring fra smittede dyr og er vanskelig å dyrke i laboratoriet. Det tar minst 8 uker fra undersøkelsen starter til bakteriene gir synlig vekst, og minst 16 uker før en kan si at det ikke vokser bakterier fra prøven. Bakterien er meget motstandsdyktig, den overlever 8-9 måneder i gjødsel og infiserte beiter kan være smittefarlige i ett til to år.

Forekomst
Paratuberkulose forekommer i de fleste land i verden, og i Europa har sykdomsproblemene vært økende de siste tiår. I Danmark regner man med at ca. 50 % av melkebesetningen er infisert, men Sverige, Finland og Norge er tilnærmet fri for sykdommen på storfe. Infeksjonen har blitt påvist meget sporadisk hos storfe og sau i Norge, men finnes på geit i enkelte deler av landet. I vestlandsfylkene fra Rogaland til Møre og Romsdal er infeksjonen stasjonær i enkelte geitebesetninger. Det pågår et nasjonalt Overvåkings og Kontrollprogram for paratuberkulose, i regi av Mattilsynet og Veterinærinstituttet, for å kontrollere utbredelsen av sykdommen.

Smittespredning
M. avium subsp. paratuberculosis kan gi sykdom hos alle drøvtyggere. Kanin kan utvikle sykdommen under naturlige forhold, og bakterien er påvist hos en rekke andre dyrearter og menneske. Smitteoverføring skjer ved inntak av fôr og vann forurenset med avføring som inneholder bakteriene. Melk kan inneholde bakterier, og smitte via infisert melk forekommer. Unge dyr er mest mottagelige for smitte spesielt i første levemåned. Epidemiologiske undersøkelser i Norge tyder på at sykdommen smitter mellom storfe, sau og geit.

Tegn på sykdom
Paratuberkulose er en kronisk snikende sykdom med inkubasjonstid fra ett til ti år. De fleste tilfelle opptrer ved 3-5 års alder. Første tegn til sykdom er nedgang i melkeproduksjonen, etter hvert utvikler dyret diaré som ikke lar seg behandle. De har normal matlyst. Etter hvert blir nedgangen i melkeproduksjonen dramatisk, dyret magrer kraftig av og dør. Småfe utvikler sjelden diaré, ofte er kronisk avmagring det eneste symptomet.

Diagnose
Symptomene ved paratuberkulose ligner mange andre sykdommer, derfor er det nødvendig med laboratorieundersøkelser for å stille diagnosen. Diagnostikken er komplisert, hovedsakelig på grunn av sykdommens lange inkubasjonstid.

Produksjon av antistoff, utskillelse av bakterier i avføring og synlige forandringer i tarm og tarmlymfeknuter kommer først etter at dyret har vært smittet i flere år. Cellulær immunitet utvikles derimot relativt raskt, og metoder basert på dette (gamma-interferon test) kan benyttes i tidlige stadier av sykdommen. Andre miljømykobakterier som dyrene har vært eksponert for, kan føre til falske positive resultat av immunologiske tester.

Bakteriologisk dyrking med påvisning av M. avium subsp. paratuberculosis fra avføring eller organ er en tidkrevende metode, men den gir ikke falske positive resultat. Ulempen er at smittede dyr ikke skiller ut bakterier før de er blitt minimum 2 år gamle, og at utskillelsen kan variere over tid.

Bekjempelse
Det finnes ingen behandling mot paratuberkulose. Bekjempelsen må derfor basere seg på forebyggende tiltak. Det er viktig å hindre smitteoverføring til ungdyrene ved å isolere dem fra mulig smittede dyr rett etter fødselen. Sykdommen kommer ofte inn i en besetning ved innkjøp av dyr. Det er derfor viktig å identifisere og isolere smittede besetninger. I Norge kontrolleres sykdommen hos geit ved hjelp av vaksine. Vaksinering kan redusere de kliniske problemene med sykdommen, men infeksjonen blir ikke borte, fordi enkelte individ fortsetter å skille ut bakterier.

Helserisiko for mennesker
Bakterien er isolert fra pasienter med Crohns sykdom, en kronisk tarmbetennelse hos menneske. Hvorvidt bakterien er medvirkende årsak til sykdommen, eller bare et tilfeldig funn, er usikkert. Store internasjonale forskergrupper arbeider for å forsøke å avklare en eventuell sammenheng mellom M. avium subsp. paratuberculosis og Crohns sykdom.

Paratuberkulosebakterien har vist seg å kunne overleve pasteurisering av melk, antallet bakterier i melken reduseres imidlertid sterkt av pasteurisering. Bakterien kan også overleve produksjon av hvitost. Dersom det var store mengder bakterier i melken kan det påvises levende bakterier i osten. Paratuberkulosebakterien tåler ikke langvarig koking, og overlever derfor ikke brunostproduksjon.

Kontaktpersoner ved Veterinærinstituttet
Berit Djønne

Annette Kampen