Hjem / Faktabank / Alle faktaark / Ondartet beskjelersyke
26.09.2011 18:02
Foto: Anne-Mette Kirkemo
Veterinærinstituttet
Ondartet beskjelersyke er en kjønnssykdom hos hest og esel. Denne gruppe A-sykdommen forårsakes av en protozo. Betennelse og sårdannelse i kjønnsorganene er hovedsymptomene. Abort, halthet og lammelser forekommer også. Sykdommen smitter ikke mennesker.
Synonymer:
Dourine (eng.)
Beschälseuche (ty.)
Dourine (fr.)
Exanthema coitale paralyticum (lat.)
Etiologisk agens
Sykdommen forårsakes av en protozo, Trypanosoma equiperdum, som skiller seg fra andre trypanosomer ved at den overføres uten hjelp av insekter og hovedsakelig er en vevsparasitt som ikke invaderer blodomløpet. Trypanosoma equiperdum er en stor protozo (25-28mm).
Den er følsom for miljøpåvirkning og overlever bare kort tid utenfor vertsdyret.
Forekomst
Ondartet beskjelersyke forekom tidligere i store deler av Europa. Sykdommen har aldri vært påvist i Norge.
Epidemiologi
Ondartet beskjelersyke opptrer bare hos hest og esel. Trypanosoma equiperdum overføres mellom hingst og hoppe ved bedekning. Parasitten forekommer i sædvæske, i eksudat på penis og i forhud hos hingsten samt i vaginalslim hos hoppen. Utbrudd inntreffer når infiserte dyr innføres i mottakelige populasjoner. En infisert hingst kan smitte mange hopper før sykdommen påvises, fordi det tar lang tid før kliniske symptomer kan påvises.
Kliniske symptomer og patogenese
Inkubasjonstiden kan variere fra en uke til flere måneder. De første tegnene består av mukøs utflod fra vagina eller uretra. Dette etterfølges av ødem i genitalregionen. Hos hopper brer ødemet seg fra vulvaregionen mot spenene og den ventrale delen av buken, mens det hos hingster påvises ødem i penis og preputium samt i scrotum og den ventrale delen av buken. Ulcerasjoner i slimhinnen i genitalorganene kan medføre sekundære bakterieinfeksjoner. Regionale lymfekjertler er forstørrede. Drektige hopper kan abortere.
Infiserte hester har nedsatt allmenntilstand og blir anemiske. Etter noen uker kan urticarialiknende forandringer, 2-10 cm i diameter, påvises på kroppen, særlig flankene. Disse brister og utvikles til væskende ulcera. Slike forandringer er meget karakteristiske for ondartet beskjelersyke.
Dyrene blir etter hvert svake og viser halthet i det ene eller begge bakbena. Forstyrrelser i sentralnervesystemet i form av dårlig bevegelseskontroll, ataksi og paralyse kan utvikles. Rammede hester kan dø 1-12 måneder etter at kliniske symptomer er påvist. Milde og subkliniske infeksjoner forekommer.
Patologi
De makroskopiske forandringene er ikke spesifikke. Anemi samt hudforandringer i perineumvevet og i den ventrale bukveggen kan påvises. Ansamling av væske i lungesekken og hjerteposen samt i bukhulen kan forekomme. Slimhinnene i urogenitalregionen er betente og kan ha ulcera.
Diagnose
Serologisk undersøkelse av blod ved bruk av komplementbindingstest (CFT) er anbefalt metode. Denne undersøkelsen kan gi kryssreaksjon på to andre trypanosomer (T. evansi og T. brucei) som imidlertid ikke forekommer i tempererte strøk. Indirekte fluorescensmetode (IFAT) brukes når det er nødvendig å bekrefte et CFT-resultat. Molekylære metoder er også utviklet.
Trypanosoma equiperdum er så stor at den noen ganger kan påvises ved direkte mikroskopi, slik at det også er aktuelt å samle materiale som eksudat fra vagina eller preputium og undersøke det i mikroskop. Inokulasjon på kanin har også vært anvendt i diagnostikken.
Differensialdiagnoser
De kliniske tegnene ved ondartet beskjelersyke er karakteristiske. Infeksiøs anemi og coitalt eksantem kan muligens være differensialdiagnoser.
Tiltak
Ondartet beskjelersyke er en gruppe A-sykdom. Forekomst av eller mistanke om sykdommen må rapporteres umiddelbart av dyreeier til praktiserende veterinær, og praktiserende veterinær må umiddelbart rapportere til Mattilsynet.
Kontaktpersoner ved Veterinærinstituttet:
Cecilie Mejdell