Hjem / Faktabank / Alle faktaark / Marteiliose
08.02.2010 16:12
Marteiliose er en smittsom skjellsykdom som forårsakes av den encellede parasitten Marteilia refringens (Paramyxea) og klassifiseres som en liste II-sykdom i EU og Norge. Parasitten kan infisere både blåskjell og flatøsters, men er mest alvorlig for flatøsters (Ostrea edulis). Marteiliose har forårsaket stor dødelighet i flatøstersbestander i store deler av Europa.
Marteiliose ble første gang beskrevet hos østers i Europa på slutten av 1960-tallet og sykdommen er påvist i de fleste europeiske land. Senere ble det vist at parasitten også forekommer hos blåskjell (Mytilus edulis og M. galloprovincialis). Parasitten er spredt fra land til land ved transport og flytting av smittede skjell.
Parasitten angriper vertens fordøyelsessystem og sykdommen kan resultere i dødelighet opp mot 90 % i smittede bestander av flatøsters. Blåskjell er mer motstandsdyktige mot sykdom, men dødelighet opp mot 40 % har vært registrert. Infiserte skjell viser sjelden spesifikke tegn på sykdom før de dør, men lukkemuskelen kan bli svekket slik at skjellene blir stående halvåpne (”gaping”).
Tidlig i infeksjonen vil skjellene ha normal fylningsgrad ved åpning, senere i forløpet magres de av. M. refringens er avhengig av temperaturer over 17ºC for sporulering, som gjør at dødelighet og smitteoverføring som regel oppstår i sommerhalvåret. M. refringens kan bruke ulike hoppekreps (Copepoda) som mellomvert. M. refringens smitter ikke landdyr eller mennesker.
Diagnostikk
Parasitten påvises ved lysmikroskopisk undersøkelse av fargede vevssnitt (histologi) og fargede vevsavtrykk (imprint) av skjellets fordøyelseskjertel. Molekylærbiologisk baserte metoder som PCR og in situ hybridisering brukes også. Instruks for innsending av prøver fra skjell finnes i Brukerhåndboken på Veterinærinstituttets hjemmesider (www.vetinst.no).
Forebygging og kontroll
Norge har siden 1995 hatt et overvåknings- og kontrollprogram for marteiliose hos flatøsters. Fra 2010 tas det også prøver fra blåskjell. Marteiliose er klassifisert som en liste II-sykdom i ”Forskrift om omsetning av akvakulturdyr og produkter av akvakulturdyr, forebygging og bekjempelse av smittsomme sykdommer hos akvatiske dyr”. Det innebærer at Mattilsynet setter i verk strenge tiltak for å hindre videre smittespredning når sykdommen påvises. Et av hovedtiltakene vil være forbud mot flytting av skjell mellom smittede og smittefrie områder.
Hva gjør Veterinærinstituttet?
Veterinærinstituttet er nasjonalt referanselaboratorium for skjellsykdommer og har siden 1995 overvåket helsetilstanden hos flatøsters i forbindelse med overvåkningsprogrammet for bonamiose og marteiliose.
Les mer om overvåkings- og kontrollprogrammet for marteiliose
Les mer hos EUs referanselaboratorie for skjellsykdommer
Les mer om diagnostikk hos OIE (Verdens dyrehelseorganisasjon)
Kontaktpersoner Veterinærinstituttet:
Agathe Medhus, forsker, Veterinærinstituttet Bergen
E-post: agathe.medhus@vetinst.no
Tlf.: 55 36 38 19