Fakta om: Meticillinresistente Staphylococcus aureus (MRSA) hos gris

Smittestoff og smitteveier
MRSA er varianter av bakterien Staphylococcus aureus som har utviklet motstand mot flere viktige antibakterielle midler som brukes for å behandle bakterielle infeksjoner hos mennesker og dyr.

En spesiell variant av MRSA som tilhører det klonale komplekset CC398 (også kalt MRSA ST398 eller LA-MRSA; livestock-associated MRSA), er de siste årene påvist hos produksjonsdyr, og da særlig hos griser i en rekke land verden over. Populært kalles denne varianten ”dyreassosiert MRSA”. MRSA smitter mellom griser ved direkte kontakt. Bakterien har imidlertid stor evne til å holde seg i miljøet og kan spres mellom besetninger via transportmidler, personer eller utstyr som er forurenset. Bakterien kan overføres til mennesker som har direkte og gjentatt kontakt med griser. Dersom bærere av bakterien arbeider i helsevesenet eller blir innlagt på helseinstitusjoner, vil det bli iverksatt tiltak for å kontrollere forekomsten, samt hindre ytterligere spredning. Sannsynligheten for at MRSA skal smitte via matvarer til mennesker regnes som svært liten.

Forekomst
I 2008 ble det i alle EU-land samt Sveits og Norge gjennomført en såkalt ”baseline” studie for å kartlegge forekomsten av MRSA i svinebesetninger. I Norge var ingen av de undersøkte besetningene positive for dyreassosiert MRSA, men én besetning var positiv for en annen variant av MRSA som forekommer hos mennesker her i landet. Dyreassosiert MRSA ble påvist i fra 30 - 50 % av svinebesetningene i Spania, Tyskland og Belgia. Gjennomsnittlig andel MRSA positive bruksbesetninger i hele EU var 26,9 %.

Som en oppfølging til baselinestudien gjennomførte Helsetjenesten for svin, i samarbeid med Norges veterinærhøgskole og Veterinærinstituttet, høsten 2008 en anonymisert undersøkelse hvor 1000 slaktegriser fra 200 besetninger ble testet for MRSA. Prøvematerialet som ble undersøkt var svaberprøver fra dyrenes neseslimhinne. Alle prøvene var negative.

I regi av NORM-VET (Norsk overvåkingsprogram for antibiotikaresistens i mikrober fra fôr, dyr og næringsmidler) gjennomførte Mattilsynet og Veterinærinstituttet våren 2011 en tilsvarende anonymisert undersøkelse med prøver fra 1033 griser fordelt på 207 besetninger. I denne undersøkelsen, hvor prøvene ble tatt fra griser som hadde vært oppstallet på slakteri, ble dyreassosiert MRSA for første gang påvist i prøver fra norske griser. Alle de positive prøvene var tatt ved samme slakteri. Ved oppfølgende testing av griser i ni besetninger som hadde levert griser til slakt på de dagene de positive prøvene var tatt, ble det ikke påvist MRSA.  Miljøprøver fra det aktuelle slakterifjøset var imidlertid positive for den samme MRSA varianten som ble funnet hos dyrene . Noen av grisene som testet positive ved den første undersøkelsen, kan derfor ha blitt smittet under oppholdet på slaktefjøset. NORM-VET gjennomførte i 2012 en ny anonymisert kartlegging av gris hvor prøvetakingen ble gjort ute i besetningene, og hvor dyreassosiert MRSA ble påvist i én av 175 undersøkte besetninger.

Veterinærinstituttet har i 2013 påvist dyreassosiert MRSA i prøver fra griser i tre besetninger som har hatt smittekontakt gjennom livdyrhandel og persontrafikk. Det er også en mulig sammenheng mellom disse besetningene og smitten som ble påvist på det nevnte slaktefjøset i 2011 da genotyping har vist at de aktuelle MRSA isolatene er genetisk nært beslektet. 

Samlet sett indikerer disse undersøkelsene at forekomsten av MRSA per i dag er svært lav i norske svinebesetninger, og at den kan være begrenset til en gruppe besetninger som har, eller har hatt kontakt til én smittet smågrisproduserende besetning via kjøp av smågriser.

Symptomer  
Dyreassosiert MRSA er ikke spesielt sykdomsfremkallende hos gris. Infiserte griser er for det meste friske bærere, men bakterien har blitt isolert fra griser med ulike infeksjoner.

Diagnostikk
I infiserte besetninger finnes MRSA på grisenes slimhinner, særlig neseslimhinnen, og på huden. Bakterien isoleres ofte fra støv i grisens omgivelser. Ved undersøkelse for MRSA tas det svaberprøver fra neseslimhinnen, eller fra huden bak ørene. Det kan også tas støvprøver fra miljøet hvor grisene oppholder seg. Analyse foregår ved dyrkning og resistensbestemmelse, og ved å påvise genet som koder for meticillinresistens i mistenkte bakterieisolater.

Forebygging og kontroll
Funn av MRSA hos gris vil bli varslet til Mattilsynet som videre varsler Folkehelseinstituttet. Mattilsynet, svinenæringen og Veterinærinstituttet har utarbeidet forslag til tiltak som kan forebygge forekomst og spredning av MRSA i svinebesetninger.

MRSA hos mennesker
 Les mer om ”MRSA” hos menneske hos Nasjonalt folkehelseinstitutt www.fhi.no.

Hva gjør Veterinærinstituttet?
Veterinærinstituttet er nasjonalt referanselaboratorium for antibiotikaresistens og undersøker kliniske prøver fra dyr og fisk for antibiotikaresistente bakterier. I tillegg planlegger, analyserer og rapporterer Veterinærinstituttet fra overvåkingsprogram for antibiotikaresistente mikrober (NORM-VET), inkludert MRSA, etter oppdrag fra Mattilsynet.

Veterinærinstituttet gir råd og faglige vurderinger og risikoanalyser med hensyn på dyreassosiert MRSA når det er aktuelt.

Ved funn av MRSA hos gris i Norge, vil Veterinærinstituttet i samarbeid med Mattilsynet og næringen eventuelt gjennomføre nye undersøkelser med sikte på kartlegging av utbredelsen. Dette vil danne grunnlaget for vurdering av muligheter til å begrense og eventuelt bekjempe smitten.

Oppdatert 22.05.2013/1510/BL/fagansvarlig svinehelse