Fakta om: Listeriose og Listeria

Hos dyr er symptomer fra sentralnervesystemet og abort det vanligste. Hos mennesker er gravide og personer med svekket immunforsvar mest utsatt for å få sykdommen.

Agens og smittemåte
Listeria monocytogenes er en bakterie som kan forårsake sykdom (listeriose) både hos dyr og mennesker. Bakterien er ”allestedsnærværende” og smitter via forurenset fôr og mat.

Forekomst
L. monocytogenes finnes i vann, jord, vegetasjon og hos dyr. Bakterien kan finnes i pels, på klauver og i tarmen hos spesielt storfe og småfe. På grunn av dette kan råvarer som upasteurisert melk, rått kjøtt og fisk innholde L. monocytogenes. Generelt er det lite L. monocytogenes i råvarer i Norge, men bakterien kan etableres som ”husflora” i næringsmiddelindustrilokaler ved å danne såkalt biofilm på overflater, og slik bli en kilde til forurensning av matvarene som produseres der. Varmebehandlede produkter kan også inneholde bakterien dersom de kommer i kontakt med forurenset utstyr, f. eks kniver som benyttes til oppskjæring.

Undersøkelser de senere årene av rå fisk, røkt og gravet fisk, rakefisk, reker, kjøtt og kjøttprodukter inkludert varmbehandlet kjøttpålegg, rå kylling, grønsaker, ost og is har vist at L. monocytogenes kan forekomme i slike produkter. Fordi L. monocytogenes kan formere seg ved kjøleskapstemperatur er matvarer med lang holdbarhetstid som spises uten videre varmebehandling, mulige risikoprodukter.

I en del matvarer (som for eksempel rå fisk og noen typer varmebehandlede kjøttvarer) kan L. monocytogenes formere seg så raskt at forurensning av kun én bakterie kan formere seg til flere enn 100 bakterier i løpet av en uke i kjøleskap, og enda mer om temperaturen overskrider 4 ºC i deler av perioden. L. monocytogenes vokser også godt i vakuumpakkede næringsmidler.

Veksten av L. monocytogenes kan dempes noe ved bruk av konserveringsmidler og bearbeidingsprosesser som tørking, salting, røyking og raking. Bakterien drepes ved varmebehandling, men ikke ved frysing.

Listeriose hos dyr
Hos dyr, særlig hos sau, forekommer sporadiske tilfeller av listeriose relativt hyppig og kan arte seg ved symptomer fra sentralnervesystemet (”dreiesjuke”) eller som abort, jurbetennelse eller blodforgiftning (sepsis). Den vanligste smittevei for dyr er via forurenset fôr, spesielt silofôr.

Listeriose hos mennesker
Antallet registrerte tilfeller av listeriose hos menneske i Norge har variert mellom 14 og 50 per år fra 1999 til 2009, de fleste tilfeller har vært hos personer over 60 år, gravide eller personer med en underliggende sykdom. Noen få ganger har det blitt rapportert utbrudd som har omfattet flere personer; ett utbrudd i 1992 med seks personer hvor smittekilden var vakuumpakket kjøttpålegg, ett utbrudd i 2005 med tre personer hvor smittekilden var en forurenset skjæremaskin på et storkjøkken, og ett utbrudd i 2007 med 21 personer hvorav fem døde og hvor smittekilden var en camembertost produsert ved et gårdsmeieri.

Hos voksne sees vanligvis ingen, eller milde influensalignende symptomer. Hos nyfødte, gravide og andre individer med svekket immunforsvar kan man få alvorligere symptomer som blodforgiftning og hjernehinnebetennelse. Hos gravide kvinner kan infeksjon føre til en influensalignende tilstand hvor fostret kan infiseres av Listeria og dette kan føre til spontanabort. Inkubasjonstid er vanligvis fra 24 timer til 3 måneder. Les mer om listeriose hos menneske hos Nasjonalt folkehelseinstitutt (www.fhi.no).

Diagnostikk
Prøvemateriale fra syke dyr eller mat kan undersøkes med tradisjonelle dyrkingsmetoder for å se om L. monocytogenes er tilstede (kvalitativt) og eventuelt i hvilken mengde (kvantitativt). Molekylærbiologiske metoder kan også benyttes for påvisning. Listeria blir karakterisert til serogruppe-nivå og delvis til serovar-nivå ved hjelp av immunoologiske og molekylærbiologiske metoder. For å undersøke om Listeria isolater fra menneske og næringsmidler er identiske i en utbruddssituajon, benyttes molekylærbiologiske metoder.

Forebygging og kontroll
Listeriose er en gruppe C-sykdom hos dyr. Silofôr av dårlig kvalitet kan øke risikoen for sykdom hos dyr.

Grenseverdien for L. monocytogenes i matvarer er i de fleste tilfeller 100 per gram. Dersom L. monocytogenes påvises i større mengder, skal hele partiet trekkes fra markedet. Det finnes også retningslinjer for hvordan matprodusenter kan vurdere vekstpotensialet til L. monocytogenes i egne produkter og ved hjelp av disse retningslinjene kan holdbarhetstid og lagringstemperatur for produktene fastsettes. Ved funn av L. monocytogenes i produkter på markedet bør produsenten gjennomgå rutiner og holdbarhetsangivelse.

Forbrukerne kan hindre oppformering av Listeria i matvarene ved senking av kjøleskapstemperaturen til 4 °C eller lavere, ved å varmebehandle mat som er ment å skulle varmebehandles før den spises, samt ved å spise maten innen holdbarhetsdato.

Man kan hindre spredning av L. monocytognes fra kontaminerte matvarer til andre matvarer ved å vaske hender, kniver og skjærebrett etter at man har behandlet risikoprodukter, og ved å skifte kjøkkenkluter og håndkle hyppig. Personer som er spesielt utsatt for smitte, som gravide og personer med svekket immunforsvar, bør unngå risikoprodukter og følge myndighetenes rådgiving om kosthold (se www.matportalen.no).

Hva gjør Veterinærinstituttet
Veterinærinstituttet undersøker prøver fra syke dyr og fra fôr og mat og er nasjonalt referanselaboratorium for Listeria.

Veterinærinstituttet har også en rådgivende funksjon og foretar faglige vurderinger og risikoanalyser når det er aktuelt. I tillegg har Veterinærinstituttet forskningsaktiviteter som omhandler Listeria.

Kontaktpersoner ved Veterinærinstituttet
Taran Skjerdal
Merete Hofshagen