Fakta om: Infeksiøs anemi hos hest (Equine Infectious Anemia - EIA) for fagpersonell

Ikke fagpersonell? Les den populærvitenskapelige versjonen av faktaarket

Etiologisk agens
Sykdommen skyldes equint infeksiøst anemi-virus (EIAV) som er et lentivirus i familien Retroviridae, beslektet med menneskets HIV. Virus kan overleve utenfor dyret i blod, vev og tørr møkk. Viruset dør ved koking >15 minutter, og er følsomt for jodpreparater, etanol, klorhexidin og hypokloritt.

Epidemiologi
Viruset smitter hester, esler og muldyr/mulesler.

Sykdommen ble første gang beskrevet i Frankrike i 1843 og forekommer nå i alle verdensdeler. EIA finnes endemisk i Romania, og påvises fra tid til annen i andre europeiske land.

Viktigste smittevei er via ulike blodsugende/stikkende insekter. Sykdommen kan smitte vertikalt fra hoppe til foster og via colostrum. Smittespredning kan også skje gjennom serum og andre blodprodukter og ved gjenbruk av kanyler mv, muligens også via inhalasjon av aerosoler. Smittede hester får et varig antistofftiter og de fortsetter å skille ut virus hele livet.

Patogenese
Inkubasjonstiden er vanligvis 1-3 uker, men kan variere fra 3 dager til 3 måneder. Viruset gir opphav til en sterk humoral og cellemediert immunrespons som forårsaker mange av symptomene.

Symptomer og behandling
EIA kan finnes i akutt og kronisk form, samt mer eller mindre subkliniske former.

Den akutte formen er karakterisert av periodisk meget høy feber (40-42°C) med viremi, appetittløshet og nedstemthet, trombocytopeni, økt puls, blodig diare, petechiale blødninger i konjunktiva og mukøse slimhinner, bleke slimhinner, anemi, subcutant ødem, ikterus, vekttap og i alvorlige tilfeller død i løpet av 10-30 dager.

Overlever hesten, går sykdommen over i en kronisk fase med undulerende feber og nedsatt allmenntilstand. Hesten kan virke noenlunde frisk mellom feberperiodene, men vil ha nedsatt prestasjonsevne på grunn av anemi.

Hester med vage symptomer og subklinisk infiserte hester forekommer. Infeksjon av drektige hopper kan føre til abort, dødfødsler og svakfødte føll.

Det finnes ingen effektiv behandling og ingen vaksine. Siden infiserte hester forblir virusutskillere, bør disse avlives eller isoleres helt, for å hindre videre smitte.

Patologisk anatomi
Patologiske funn vil avhenge av sykdommens stadium. Funnene reflekterer i stor grad skader forårsaket av dyrets immunrespons.

I tillegg til symptombildet nevnt over, ses hyppig lymfadenopati, splenomegali, hepatomegali og tydelig lobulering i leveren, trombose i små kar, ecchymose/bloduttredelser i viscera og mucosa, mononucleære celleinfiltrater i lever, binyrer, milt, lymfeknuter, lunger og meninger, og makrofager med hemosiderin i lymfeknuter, lever, milt og beinmarg. Ofte ses også glomerulonefritt.

Diagnostikk
En sannsynlighetsdiagnose kan stilles på grunnlag av kliniske symptomer og/eller obduksjon. Diagnosen verifiseres med en serologisk test for antistoffer mot EIAV (AGID - agar gel immunodiffusjonstest eller Coggins test) som utføres ved seksjon for serologi og virologi i Oslo. Det finnes også andre ELISA og PCR-metoder, men genetisk variasjon mellom virusstammer kan da være et problem.

Antistoffer kan vanligvis påvises i blod 7-14 dager (opptil 45 dager) etter infeksjon og består livet ut.

Forebygging og kontroll
Det finnes ingen vaksine. Det bør tas forholdsregler ved import av hester som kan stamme fra områder med EIA ved at det tas blodprøve som testes for antistoff. Sykdommen er meldepliktig (B-sykdom) og skal ved mistanke umiddelbart meldes til Mattilsynet. Smittede hester vil trolig bli avlivet.

Veterinærbehandling kan innebære en risiko for smitteoverføring dersom man ikke følger anerkjente prosedyrer for hygiene. Det må brukes engangsutstyr som destrueres etter bruk, eller benyttes utstyr som steriliseres forskriftsmessig før gjenbruk.

Rom der smittede hester har oppholdt seg må desinfiseres. Dette gjelder også avføring, blod og vev fra smittede hester.

Sjukdommen hos mennesker
EIA smitter ikke til mennesker.

Hva gjør Veterinærinstituttet
Veterinærinstituttet får inn 10-15 prøver for sykdommen årlig. Ta kontakt med Veterinærinstituttets laboratorium før innsending av prøver. Til analyse behøves serum (blodprøveglass med rød kork).

Kontaktpersoner ved Veterinærinstituttet:
Dyreartsansvarlig hest: Cecilie M. Mejdell

Laboratoriediagnostikk: Siv Klevar, Katrine S. Håland