Fakta om: Francisellose og Francicella

Sykdommen ble først diagnostisert på voksen torsk i Rogaland/Hordaland, men har etter hvert blitt påvist hos torsk av forskjellige størrelser og er nå også registrert i Møre og Romsdal og i Nordland. I typiske tilfeller opptrer francisellose med et snikende, kronisk forløp og når fisken først dør, har den vært infisert lenge. Dødeligheten kan bli høy og det er observert svært høye dødeligheter om sommeren, som har blitt redusert etter hvert som det har blitt kaldere i sjøen utover høsten. Men selv om dødeligheten kan være lav om vinteren, ser det ikke ut til at infeksjonen forsvinner fra populasjonen.

Ved obduksjon av infisert fisk finner en moderat til massiv forekomst av lyse knuter i organer, særlig synlige i milt, lever og på hjerte. Noen fisk har øyeskader og blodige knuter i huden.

Ved histopatologiske (mikroskopiske) undersøkelser påviser en oftest utbredte, kroniske, granulomatøse betennelsesreaksjoner med til dels massiv forekomst av betennelsesknuter. Forandringene er vanligvis funnet i gjeller, hjerte, lever, milt, nyre, tarmslimhinne, øye og skjelettmuskulatur. I granulomer kan en finne få til mange bakterier i vakuoler i celler.

Lyse knuter i organ hos torsk kan ha forkjellige årsaker. For sikker diagnostikk er det derfor nødvendig med en histopatologisk undersøkelse og påvisning av bakterien ved hjelp av immunologisk farging (immunhistokjemi), dyrking på en cysteinrik agar (cysteine heart agar med 5% saueblod) eller ved hjelp av molekylærbiologisk metode (PCR).

Molekylær undersøkelse av isolater fra alle kjente utbrudd vha sekvensering av forskjellige ”husholdningsgener” har vist at de norske isolatene er klonale (dvs helt like). I smitteforsøk er bakterien svært smittsom for torsk. I kronisk fase kan ikke sykdommen behandles med medikamenter. Det pågår arbeid for å utvikle vaksine.

Bakterien vokser best ved 22oC. Vekst ved 30oC er meget svak, og det er ikke påvist vekst ved 37oC. Mus injisert med svært høye doser av bakterien (70 millioner) og observert i en måned, viste ingen tegn til sykdom, hadde ingen patologiske forandringer ved histologisk undersøkelse og bakterien ble ikke funnet igjen ved bakteriologiske undersøkelser. Det finnes derfor ingen indikasjon på at Francisella philomiragia subsp. noatunensis utgjør en zoonotisk trussel.

Det har tidligere ikke vært kjent at bakterier som tilhører slekten Francisella har gitt sykdom hos torsk.

En lignende bakterie er funnet i forbindelse med sykdom hos tilapia i oppdrett på Taiwan og i Sør- og Nord-Amerika og i marin oppdrettsfisk i Japan. Nylig er det påvist en nært beslektet bakterie i forbindelse med forholdsvis store tap hos laks oppdrettet i ferskvann i Chile. Sykdommen er ikke bare knyttet til oppdrettsfisk. Bakterien er også påvist i et sykdomstilfelle hos villtorsk på vestkysten av Sverige.

Mikalsen J., Olsen A.B., Tengs. T. and Colquhoun D.J.   (2007) Francisella philomiragia subsp. noatunensis subsp. nov., isolated from farmed Atlantic cod ( Gadus morhua L.) International Journal of Systematic and Evolutionary Microbiology. 57: 1960- 65.

Kontaktpersoner ved Veterinærinstituttet:
Duncan Colquhoun

Anne Berit Olsen