Fakta om: Fotråte hos sau (for fagpersonell)

Smittestoffet
Smittsom klauvsjuke – fotråte hos sau er en smittsom og tapsbringende infeksjonssjukdom i klauvene hos sau som skyldes bakterien Dichelobacter nodosus. Dette er en obligat anaerob bakterie og obligat parasitt hos sau som ikke overlever lenge utenfor verten, kun noen dager under anaerobe forhold.

I dype sprekker i kronisk infiserte klauver overlever den i årevis. Dichelobacter nodosus har fimbrieantigener som gjør den i stand til å hefte seg til og infisere vevet. Disse antigenene er immunogene og danner grunnlaget for inndeling av bakterien i klasser og serogrupper.

Det finnes videre forskjellige stammer av D. nodosus med varierende sjukdomsframkallende evne eller virulens. Virulensfaktorene er keratolytiske enzymer: elastase og proteaser. Det er først og fremst infeksjon med D. nodosus med disse virulensfaktorene som karakteriseres som fotråte. Dette er en infeksjon i de laminære delene av epidermis med nekrose og nedsmelting av hornstoff med følgende underminering og løsning av klauvkapselen. Dichelobacter nodosus uten disse virulensfaktorene gir en mildere infeksjon uten underminering av selve klauvkapselen.

Epidemiologi
Sau er hovedvert. Geit og storfe kan infiseres, men tilstanden blir sjelden like alvorlig hos disse som hos sau. Alle aldersgrupper angripes, men tilstanden er mest alvorlig hos eldre dyr. Tidligere gjennomgått infeksjon gir ikke tilstrekkelig immunitet mot nye infeksjoner.

Flytting av dyr med kronisk infeksjon er en viktig smittekilde i nye flokker. Nye dyr innen en flokk smittes av eksudat fra dyr med fotråte som forurenser beite og underlag.

Bakteriene overlever kun få dager i miljøet, men avskjær av klauvmateriale kan være smitteførende i lang tid. Fuktig miljø og temperaturer over 10 °C er nødvendig for at sjukdommen skal spres. Fotråte er utbredt i flere europeiske land, blant disse Sverge og Danmark.

Patogenese
Dichelobacter nodosus er avhengig av skader i huden for å få fotfeste. Sår og rifter i huden infisert med Fusobacterium necrophorum bereder grunnen for infeksjon med D. nodosus. Virulensfaktorene er keratolytiske enzymer: elastase og proteaser, som gir nedsmelting av hornstoff med følgende underminering og løsning av klauvkapselen.

Symptomer og behandling
Fotråte oppdages oftest ved at flere sauer i flokken plutselig blir halte. Tilstanden er smertefull, og sauen vil til slutt ikke støtte på foten. Begge klauvene på foten er inndratt, og som regel er flere føtter angrepet. Flere dyr kan gå på framknærne.

De tidligste tegnene på infeksjon er hevelse og fuktighet i huden i klauvspalten. Her får huden i overgangen mot klauvkapselen et kokt, arret preg. På dette tidlige stadiet halter dyret lett. Haltheten tiltar ettersom infeksjonen med nekrose og underminering av klauvkapselen brer seg.

Det er den indre, nyeste delen av klauvkapselen som går til grunne. Klauva undermineres og løsner først i aksialflaten foran ballen. Løsningen skrider fram distalt, framover og bakover. I uttalte tilfelle er både aksial og abaksial flate med såle inndratt, og klauva faller av. Klauvløsningen er likevel ikke alltid åpenbar ved første øyekast, men er tydelig ved nærmere undersøkelse.

Fotråten danner et grålig og alltid sparsomt eksudat med en helt særegen stram lukt. Pussdannelse utover det sparsomme eksudatet er ikke vanlig ved fotråte. Sekundærinfeksjoner kan komplisere sjukdomsbildet. Når dyr friskner til etter gjennomgått infeksjon med eller uten å ha gjennomgått behandling, vil alltid noen dyr forbli kronisk infisert. Hos disse vil smittestoffet overleve i årevis, og de utgjør en farlig smittekilde.

Utrangering av kronisk infiserte dyr er viktig for bekjempelse av sjukdommen i en besetning.

Diagnostikk
Kliniske tegn og typiske klauvlesjoner gir mistanke om sjukdommen. Bakterien påvises ved dyrking, og virulensfaktorene bestemmes biokjemisk. Bestemmelse av isolat og påvisning av evne til å danne virulensfaktorer kan utføres med PCR-teknikker. Aktuelle differensialdiagnoser er klauvspaltebetennelse, klauvbrannbyll og andre lidelser i klauvene.

Forebygging og kontroll
Sjukdommen er en gruppe B-sjukdom, og Mattilsynet iverksetter tiltak ved mistanke eller forekomst. Les mer om bekjemping av B-sjukdommer hos Mattilsynet: www.mattilsynet.no

Sjukdommen hos mennesker
Fotråte er ikke farlig for mennesker.

Hva gjør Veterinærinstituttet
Veterinærinstituttet foretar dyrking av Dichelobacter nodosus og har etablert PCR-teknikker for påvisning av bakterien og karakterisering av virulensfaktorene. Seksjon for bakteriologi ved Veterinærinstituttet skal kontaktes før prøvetaking og innsending av prøver.

Pågående arbeid
I 2008 ble fotråte hos sau påvist for første gang på 60 år i Norge. Sykdommen skyldes en infeksjon i klauvene med bakterien Dichelobacter nodosus. Fotråte er en meldepliktig sykdom i Norge. Symptomene varier fra mild betennelse i klauvspalten til underminering av horn og løsning av klauvkapselen. Egenskaper hos bakterien er avgjørende for hvor alvorlige symptomene blir, og man skiller mellom virulente (hissige) og lavvirulente (milde) varianter av D. nodosus.

Etter den første påvisningen av fotråte i 2008 ble det etablert metoder for påvisning og virulenstesting av D. nodosus ved Veterinærinstituttet. Så langt er mer enn 800 D. nodosus isolater fra ca 100 besetninger karakterisert med hensyn på virulens og serogruppe. Blant disse er det også noen isolater fra storfe og geit.

Mye tyder på at virulente D. nodosus isolater er utbredt hos sau i deler av Rogaland, og at mer enn 96 % av de virulente isolatene tilhører den samme serogruppen (serogruppe A). Lavvirulente varianter finnes hos sau, storfe og geit og er geografisk mer spredt og tilhører flere serogrupper. Disse funnene forsterker mistanken om at virulente D. nodosus varianter er kommet til landet relativt nylig og har spredt seg i et begrenset geografisk område. 

I samarbeid med Norges veterinærhøgskole, Animalia og Monash University i Australia, pågår et forskningsprosjekt hvor blant annet virulensegenskaper hos D. nodosus undersøkes nærmere. Det er kjent at virulente varianter av bakterien produserer protease-enzymer som er mer varmestabile enn lavvirulente varianter, men man vet relativt lite om hvilke genetiske forskjeller som ligger bak og på hvilken måte forskjellene påvirker sykdomsutviklingen.

Det er også stilt spørsmål om forskjeller i genregulering hos bakterien kan ha betyning for virulens. For å finne ut hva som forårsaker virulens hos D. nodosus, arbeides det med å sekvensere proteasegener fra både virulente og lavvirulente isolater. Foreløpige resultater tyder på at en bestemt klon av D. nodosus forårsaker de aller fleste alvorlige tilfellene av fotråte hos sau i Norge, og at denne klonens proteasegener skiller seg fra tilsvarende gener hos isolater som har gitt mild sykdom. Detaljerte undersøkelser av forskjeller mellom genomene til virulente og lavvirulente isolater samt forskjeller i genekspresjon skal gjennomføres i løpet av 2011 og 2012.

Veterinærinstituttet er også i gang med å etablere genotypingsmetoder (”fingerprinting”) for D. nodosus. Metodene skal brukes til å spore bakteriens smitteveier, og kan benyttes i utbruddsoppklaring.

D. nodosus kan også gi sykdom hos storfe, men man regner med at det bare er lavvirulente varianter som etablerer seg hos ku over tid. Det er likevel knyttet noe usikkerhet til om storfe kan utgjøre en smittekilde for sau, og omvendt.

Genotyping av D. nodosus skal brukes for å undersøke i hvor stor grad sau og storfe utveksler D. nodosus smitte. Funn i prosjektet vil kunne ha betydning både for utvikling av nye diagnostiske metoder, og for forvaltningen av sykdomsutbrudd av fotråte i Norge. 

Les også mer på prosjektsiden for "Friske føtter"

Kontaktpersoner ved Veterinærinstituttet:
Annette Kampen

Bjarne Bergsjø

Hannah Joan Jørgensen