Smittsom klauvsjuke – fotråte hos sau (for fagpersonell)

Smittestoffet
Smittsom klauvsjuke – fotråte hos sau er en smittsom og tapsbringende infeksjonssjukdom i klauvene hos sau som skyldes bakterien Dichelobacter nodosus. Dette er en obligat anaerob bakterie og obligat parasitt hos sau som ikke overlever lenge utenfor verten, kun noen dager under anaerobe forhold.

I dype sprekker i kronisk infiserte klauver overlever den i årevis. Dichelobacter nodosus har fimbrieantigener som gjør den i stand til å hefte seg til og infisere vevet. Disse antigenene er immunogene og danner grunnlaget for inndeling av bakterien i klasser og serogrupper.

Det finnes videre forskjellige stammer av D. nodosus med varierende sjukdomsframkallende evne eller virulens. Virulensfaktorene er keratolytiske enzymer: elastase og proteaser. Det er først og fremst infeksjon med D. nodosus med disse virulensfaktorene som karakteriseres som fotråte. Dette er en infeksjon i de laminære delene av epidermis med nekrose og nedsmelting av hornstoff med følgende underminering og løsning av klauvkapselen. Dichelobacter nodosus uten disse virulensfaktorene gir en mildere infeksjon uten underminering av selve klauvkapselen.

Epidemiologi
Sau er hovedvert. Geit og storfe kan infiseres, men tilstanden blir sjelden like alvorlig hos disse som hos sau. Alle aldersgrupper angripes, men tilstanden er mest alvorlig hos eldre dyr. Tidligere gjennomgått infeksjon gir ikke tilstrekkelig immunitet mot nye infeksjoner.

Flytting av dyr med kronisk infeksjon er en viktig smittekilde i nye flokker. Nye dyr innen en flokk smittes av eksudat fra dyr med fotråte som forurenser beite og underlag.

Bakteriene overlever kun få dager i miljøet, men avskjær av klauvmateriale kan være smitteførende i lang tid. Fuktig miljø og temperaturer over 10 °C er nødvendig for at sjukdommen skal spres. Fotråte er utbredt i flere europeiske land, blant disse Sverge og Danmark. Sjukdommen ble sist påvist i Norge i 1948.

Patogenese
Dichelobacter nodosus er avhengig av skader i huden for å få fotfeste. Sår og rifter i huden infisert med Fusobacterium necrophorum bereder grunnen for infeksjon med D. nodosus. Virulensfaktorene er keratolytiske enzymer: elastase og proteaser, som gir nedsmelting av hornstoff med følgende underminering og løsning av klauvkapselen.

Lengre fremskreden fotråte. Løsning av
klauvhornet under klauven til høyre i bildet
Foto: Embrik Gjengedal, Mattilsynet.

Symptomer og behandling
Fotråte oppdages oftest ved at flere sauer i flokken plutselig blir halte. Tilstanden er smertefull, og sauen vil til slutt ikke støtte på foten. Begge klauvene på foten er inndratt, og som regel er flere føtter angrepet. Flere dyr kan gå på framknærne.

De tidligste tegnene på infeksjon er hevelse og fuktighet i huden i klauvspalten. Her får huden i overgangen mot klauvkapselen et kokt, arret preg. På dette tidlige stadiet halter dyret lett. Haltheten tiltar ettersom infeksjonen med nekrose og underminering av klauvkapselen brer seg.

Det er den indre, nyeste delen av klauvkapselen som går til grunne. Klauva undermineres og løsner først i aksialflaten foran ballen. Løsningen skrider fram distalt, framover og bakover. I uttalte tilfelle er både aksial og abaksial flate med såle inndratt, og klauva faller av. Klauvløsningen er likevel ikke alltid åpenbar ved første øyekast, men er tydelig ved nærmere undersøkelse.

Fotråten danner et grålig og alltid sparsomt eksudat med en helt særegen stram lukt. Pussdannelse utover det sparsomme eksudatet er ikke vanlig ved fotråte. Sekundærinfeksjoner kan komplisere sjukdomsbildet. Når dyr friskner til etter gjennomgått infeksjon med eller uten å ha gjennomgått behandling, vil alltid noen dyr forbli kronisk infisert. Hos disse vil smittestoffet overleve i årevis, og de utgjør en farlig smittekilde.

Utrangering av kronisk infiserte dyr er viktig for bekjempelse av sjukdommen i en besetning.

Diagnostikk
Kliniske tegn og typiske klauvlesjoner gir mistanke om sjukdommen. Bakterien påvises ved dyrking, og virulensfaktorene bestemmes biokjemisk. Bestemmelse av isolat og påvisning av evne til å danne virulensfaktorer kan utføres med PCR-teknikker. Aktuelle differensialdiagnoser er klauvspaltebetennelse, klauvbrannbyll og andre lidelser i klauvene.

Forebygging og kontroll
Sjukdommen er en gruppe B-sjukdom, og Mattilsynet iverksetter tiltak ved mistanke eller forekomst. Les mer om bekjemping av B-sjukdommer hos Mattilsynet: www.mattilsynet.no

Sjukdommen hos mennesker
Fotråte er ikke farlig for mennesker.

Hva gjør Veterinærinstituttet
Veterinærinstituttet foretar dyrking av Dichelobacter nodosus og har etablert PCR-teknikker for påvisning av bakterien og karakterisering av virulensfaktorene. Seksjon for bakteriologi ved Veterinærinstituttet skal kontaktes før prøvetaking og innsending av prøver.

Les også mer på prosjektsiden for "Friske føtter"

Kontaktpersoner ved Veterinærinstituttet:
Annette Kampen, forsker, seksjon for husdyrhelse og -velferd
Tlf.: 23 21 63 85
E-post: annette.kampen@vetinst.no

Bjarne Bergsjø, forsker, seksjon for bakteriologi
Tlf.: 23 21 63 21
E-post: bjarne.bergsjo@vetinst.no