Fakta om: Fôrassosiert polyneuropati hos hest

Kliniske symptomer domineres av svakhet i muskulaturen i bakbena, noe som fører til at hesten snubler, koder over (se bilde) og eventuelt blir liggende uten å klare å reise seg. Siv Hanche-Olsen har utviklet et graderingssystem hvor alvorlighetsgraden deles inn fra I til IV (1). De milde tilfellene (grad I) koder over på et eller begge bakben kun etter provosering og klarer å rette det opp umiddelbart, mens grad IV er hester som blir liggende. Noen hester utvikler grad IV i løpet få timer, mens andre har et mye lengre forløp og når aldri de alvorlige gradende av sykdommen.

Hestene er normalt ikke allment påkjente (dvs. viser generelle sykdomstegn). I de fleste tilfellene er mange, men ikke alle hestene, i en besetning affisert. Med få unntak forekommer alle tilfellene i tiden januar til juni, med en topp i mars-april. Drøyt halvparten av hestene som er omtalt av Hanche-Olsen et al. (1) måtte avlives, de fleste fordi de gikk inn i en tilsynelatende irreversibel grad IV-tilstand. De som hadde mildere symptomer ble alle gradvis bedre, men oftest tok det 5-6 måneder før de var helt restituerte.

Penicillum roqueforti.
Foto: Ida Skaar, Veterinærinstituttet.

Patologiske funn er begrenset til nervesystemet, med degenerasjon i N. ischiadicus og de proximale delene av dens forgreninger (1).

Årsaken er fortsatt ukjent. Det er ingen tegn til at rase, alder eller kjønn har betydning, men i materialet var det mange hester som var utegangere, og islandshester var i flertall. Det er ingen funn som tyder på at infeksjon eller mangelsykdom er sannsynlig årsak. Eneste felles faktor ser så langt ut til å være fôring med silo eller, i enkelte tilfeller, høy av dårlig hygienisk kvalitet sterkt kontaminert av toksigene lagringsmuggsopp fra slektene Aspergillus og Penicillium.

Veterinærinstituttet og Norges Veterinærhøgkole jobber videre for å kartlegge utbredelsen av sykdommen og finne en årsakssammenheng, og ønsker derfor at alle som har mistenkte kasus tar kontakt med hesteklinikken på NVH og Seksjon for mykologi ved Veterinærinstituttet.

Hest med polyneuropati.
Foto: Siv Hanche-Olsen, NVH.

Kontaktpersoner ved Veterinærinstituttet 
Ida Skaar

Ellen Christensen

Referanser

1. S. Hanche-Olsen, J. Teige. I. Skaar and C.F. Ihler. 2008.Polyneuropathy Associated with Forage Sources in Norwegian Horses. J Vet Intern Med., 22:178-184. doi:10.1111/j.1939-1676.2008.0023.x

2. Gustaffson K, Roneus M. 2000. (Outbreakes of neurological disorders in horses). Svensk Vet-T., 52: 253-9.

3.Hahn CN, Matiasek K, Syrja P, Jokinen TS, Macintyre N, Tulamo RM. 2007. Polyneuropathy of Finnish horses characterised by inflammatory demyelination and intracisternal Schwann cell inclusions. Accepted, Equine Vet J.