Hjem / Faktabank / Alle faktaark / Fakta om: Infeksiøs anemi hos hest

Fakta om: Infeksiøs anemi hos hest

Infeksiøs anemi (Equine Infectious Anemia - EIA) er en meget alvorlig virussykdom som rammer hester, esler og muldyr. EIA forekommer i alle verdensdeler. Sykdommen gir periodisk høy feber, anemi, svekkelse og i alvorlige tilfeller død. Smitten spres i hovedsak med blodsugende insekter. Hester som er smittet forblir virusutskillere livet ut. Sykdommen smitter ikke til mennesker.

sportsponni

Fagpersonell? Les en utvidet versjon av faktaarket

Beskrivelse av sykdommen
Infeksiøs anemi (EIA) skyldes et virus (et retrovirus), som er beslektet med menneskets HIV. Viruset smitter hester, esler og muldyr/mulesler.

Sykdommen ble første gang beskrevet i Frankrike i 1843 og forekommer i alle verdensdeler. EIA er meget utbredt i Romania, men påvises også jevnlig i andre europeiske land.

Viktigste smittevei er via ulike blodsugende/stikkende insekter. Sykdommen kan smitte fra hoppe til foster og via råmelk. Smittespredning kan også skje gjennom blodprodukter og med urene kanyler m.v. Smittede individer fortsetter å skille ut virus hele livet og vil derfor forbli smittefarlige.

Tiden fra smitte til sykdommen bryter ut (inkubasjonstiden) er vanligvis 1-3 uker.

EIA opptrer i en akutt form og en kronisk form, men det kan også være svake eller ingen kliniske symptomer. Den akutte formen er karakterisert av perioder med meget høy feber (40-42°C). Hesten mister appetitten og blir nedstemt. Den blir blodfattig (anemisk) og kan få blodig diaré og punktformige blødninger på slimhinner. Det kan opptre hevelser (ødem) under huden, det kan utvikles gulsott og dyret vil etter hvert avmagres. I alvorlige tilfeller dør dyret i løpet av 10-30 dager.

Overlever hesten, går sykdommen over i en kronisk fase med tilbakevendende perioder med feber og nedsatt allmentilstand. Den kan virke noenlunde frisk mellom feberperiodene, men vil ha nedsatt prestasjonsevne på grunn av anemi. Infeksjon av drektige hopper kan føre til abort, dødfødsler og svakfødte føll.

Det finnes ingen effektiv behandling og ingen vaksine. Virus kan overleve utenfor dyret i blod, vev og tørr møkk. Viruset dør ved koking >15 minutter, og er følsomt for desinfeksjonsmidler som jod, etanolsprit, klorhexidin og hypokloritt. 

Diagnostikk
En sannsynlighetsdiagnose kan stilles av veterinæren på grunnlag av kliniske symptomer og/eller obduksjon. Diagnosen verifiseres med blodprøve der man undersøker for antistoffer mot viruset, som vanligvis påvises i blod fra 7-14 dager etter infeksjon og består livet ut. Undersøkelsen kan gjøres ved Veterinærinstituttet.

Forebygging og kontroll
Sykdommen er meldepliktig (B-sykdom) og skal ved mistanke umiddelbart meldes til Mattilsynet. Siden infiserte hester forblir virusutskillere, vil disse trolig bli avlivet. Fordi det ikke finnes vaksine eller effektiv behandling mot EIA, er det særs viktig at det vises forsiktighet ved import av hester. Testing kan være en god forsikring.

Sjukdommen hos mennesker
EIA smitter ikke til mennesker.

Kontaktpersoner ved Veterinærinstituttet:
Dyreartsansvarlig, hest:
Cecilie M. Mejdell 

Laboratoriediagnostikk:
Siv Klevar

Katrine S. Håland