Alle faktaark

Bovin spongiform encefalopati (BSE) eller kugalskap er en storfesjukdom som ble rapportert første gang fra Storbritannia i 1986. BSE har vist seg å kunne smitte flere dyrearter og menneske (zoonose), og dette har ført til en rekke overvåkings- og kontrolltiltak for å hindre smitteoverføring til mennesker og dyr. BSE er aldri påvist i Norge.

Kverke er en akutt og smittsom sykdom som rammer dyr av hesteslekta: hest, esel og sebra. Kverkesmittestoffet er bakterien Streptococcus equi subsp. equi, som gir infeksjon og betennelse i slimhinnene i de øvre luftveiene og svelget.

Lakselus er en naturlig parasitt på laksefisk i saltvann på den nordlige halvkule. Den fikk lite oppmerksomhet før den begynte å lage problemer for regnbueørret og laks i oppdrett i 1970-årene. Lusene spiser hud, slim og blod på fisken, og kan lage store sår hvis det mange av dem på en fisk. I 1990-årene ble det i oppdrettsområder funnet sjøørret med store mengder lus, og senere utvandrende laksesmolt med dødelige infeksjoner. Det ble klart at lakselus spredte seg ut gjennom merdene og utgjorde en trussel mot ville laksefisk også.

Leishmaniose (også kalt leishmaniasis) er en alvorlig sykdom hos hund og menneske forårsaket av en encellet parasitt (Leishmania). Katt kan også bli smittet. Sykdommen forekommer ikke i Norge men er sett hos hunder og personer som har vært i Middelhavsområdet eller i tropiske og subtropiske områder.

Leptospirose er en sykdom som kan forekomme hos ulike dyrearter og hos mennesker og som forårsakes av bakterien Leptospira interrogans. Leptospirose har vært regnet som en «eksotisk» sykdom, men er blitt mer aktuell i Norge, spesielt hos hunder.

Listeriose er en sykdom hos dyr og mennesker forårsaket av bakterien Listeria monocytogenes. Det er en bakterie som finnes naturlig i miljøet bl.a. i vann, jord, vegetasjon og hos ville dyr og husdyr. Bakterien kan etableres som ”husflora” i næringsmiddelindustrilokaler ved å danne såkalt biofilm på overflater, og slik bli en kilde til forurensning. Bakterien kan formere seg ved kjøleskapstemperatur. Sporadiske sykdomstilfeller forekommer relativt hyppig hos dyr i Norge, spesielt hos sau.

Louping ill er en flåttbåren virussykdom som i første rekke rammer sau. Viruset kan også gi sykdom hos storfe, geit, gris og hest. Sykdommen rammer sentralnervesystemet, og hos sau kan sykdommen arte seg som alt fra svakt ukoordinerte bevegelser til paralyse, koma og død innen et døgn.

Lupin er en belgfrukt som tilhører samme plantefamilie som peanøtt og soya. Av frøene lages mel som forbedrer bakeegenskaper og næringsverdi i matvarer. Peanøttallergikere kan reagere allergisk mot lupin, og EU har innført obligatorisk merking av alle produkter som er tilsatt lupin. Lupin kan opptre uønsket som krysskontaminasjon eller skjult i andre ingredienser. Veterinærinstituttet kan bistå bedrifter med analyser av lupin for å oppklare slike tilfeller.

Marteiliose er en smittsom skjellsykdom som forårsakes av den encellede parasitten Marteilia refringens (Paramyxea) og klassifiseres som en liste II-sykdom i EU og Norge. Parasitten kan infisere både blåskjell og flatøsters, men er mest alvorlig for flatøsters (Ostrea edulis). Marteiliose har forårsaket stor dødelighet i flatøstersbestander i store deler av Europa.

Norovirus er en gruppe virus som formerer seg i tarmen og kan gi sykdom hos mennesker. Symptomene kan komme etter 12 timer, men de fleste blir syke 1-2 døgn etter at de har fått i seg virus.