Her finner du faktainformasjon om en rekke sykdommer hos fisk og dyr, samt en del som kan smitte mellom dyr og mennesker; zoonoser. Du finner også faktaark om smittestoffer og ulike giftstoffer i fôr og mat. Faktaarkene er sortert alfabetisk.
Fôr til fiskeoppdrett er i stor grad basert på fiskemel, men tilgangen er mindre enn etterspørselen. Planteingredienser tas derfor i økende grad i bruk som alternative proteinkilder.
Sykdommen ekinokokkose forårsakes av larvene til små bendelmarker av slekten Echinococcus, når disse etablerer seg i vev hos mellomverten. Disse parasittene har rovdyr (for eksempel rev og hund) som endevert. Parasittens egg skilles ut med vertens avføring. Mennesker kan få i seg egg, for eksempel via pelsen på infiserte hunder, eller via bær og sopp forurenset av avføring fra en endevert.
Infeksiøs anemi (Equine Infectious Anemia - EIA) er en meget alvorlig virussykdom som rammer hester, esler og muldyr. EIA forekommer i alle verdensdeler. Sykdommen gir periodisk høy feber, anemi, svekkelse og i alvorlige tilfeller død. Smitten spres i hovedsak med blodsugende insekter. Hester som er smittet forblir virusutskillere livet ut. Sykdommen smitter ikke til mennesker.
Fibropapillomatose (elgvorter) er ein relativt vanleg sjukdom hjå elg, særleg hjå unge dyr. Sjukdommen skuldast elgen sitt vortevirus. Smitta dyr utviklar vorteliknande knutar i huda. Lidinga er godarta, men kan gi avkrefting i alvorlege tilfelle. Elgvortevirus smittar ikkje til menneske eller andre dyr.
Flått er en gruppe blodsugende midder. Den viktigste arten i Norge heter skogflått (Ixodes ricinus). Skogflått kan overføre flere sjukdommer til husdyr. Hos hester regner vi med minst én slik sjukdom her i landet, en bakterieinfeksjon som gir høy feber og slapphet. Lusfluer er en gruppe blodsugende insekter. Hestelusflue og hjortelusflue kan angripe hest. Lusfluene er ikke kjent for å overføre sjukdom til husdyr i Norge, men de kan være til betydelig plage for hesten.
En del zoonoser kan smitte via blodsugere som flått og mygg. Smittestoffene finnes vanligvis hos ulike ville dyr og fugler. Når blodsugerne først tar et blodmåltid hos et smittet dyr, og siden hos et menneske eller et husdyr, kan smittestoffet følge med. Sykdommer som overføres på denne måten kalles vektorbårne sykdommer.
Skogflått ( Ixodes ricinus) er en blodsugende midd som gjerne tar et måltid hundeblod om den får sjansen. Dersom flåtten er smittet med bakterier eller virus, kan disse bli overført til hunden.
Bakterien Flavobacterium psychrophilum kan forårsake sykdom hos laksefisk i ferskvannsfasen og er i tillegg rapportert som årsak til sykdom hos andre arter. Regnbueørret (Oncorhynchus mykiss) er regnet som en spesielt mottakelig fiskeart.
Siden 1995 har det hvert år dukket opp tilfeller av besetningsrelatert polyneuropati hos hest i Norge. Lignende kasus har også vært rapportert fra Sverige og Finland. Forskere ved Norges veterinærhøgskole har i samarbeid med Veterinærinstituttet oppsummert 75 norske kasus med fôrassosiert polyneuropati hos hest i Norge fra 1995 til 2004.
Smittefarlig biologisk materiale er farlig gods, og hvert år sendes flere hundre tusen prøver med slikt materiale med brev og pakker. Riktig håndtering og forsendelse er viktig av hensyn til pasienter, post- og transportpersonale og laboratoriepersonale. Derfor har Veterinærinstituttet i samarbeid med fire andre etater og Posten Norge AS utarbeidet en praktisk veileder om forsendelse av slikt materiale.