Alle faktaark

Hjortedyr (ville og oppdretta) kan smittast av blåtungevirus (BTV), men det er ikkje rapportert om sjukdomsutbrot hjå slike dyr frå land i Europa som har vore ramma av BTV. Det er usikkert om hjortedyr kan fungera som ei smittekjelde for husdyr, men hjå hjort er det vist at viruset kan finnast nokre dagar i dyret etter smitte, og i denne perioden kan virus truleg overførast til sviknott som syg blod.

Blåtunge er en virussykdom som rammer drøvtyggere. Sykdommen smitter ikke direkte mellom dyr, men viruset overføres fra dyr til dyr med blodsugende sviknott (slekten Culicoides), og sykdommen har derfor en sesongmessig opptreden, med flest tilfeller på høsten. Kunnskap og kartlegging av sviknottens aktivitet er derfor viktig for den epidemiologiske vurderingen av sykdommen. Veterinærinstituttet har kartlagt sviknottaktivitet siden 2007.

Bonamiose er en smittsom sykdom på skjell som forårsakes av den encellede parasitten Bonamia ostreae (Haplosporidia) og klassifiseres som en liste II-sykdom i EU og Norge. Infeksjonen fører til sykdom hos flatøsters (Ostrea edulis) og har forårsaket stor dødelighet i flatøstersbestander langs kysten i mange europeiske land. Parasitten er ufarlig for mennesker.

Borreliose er en infeksjonssykdom hos dyr og mennesker som er forårsaket av bakterien Borrelia burgdorferi. Smågnagere, fugler og hjortedyr er viktige vertsdyr for bakterien. Borreliabakterien overføres via skogflått (skaubjønn, hantikk, på latin Ixodes ricinus) fra vertsdyrene til menneske og husdyr, når flåtten suger blod.

BVD er en virussykdom som rammer drøvtyggere, hovedsakelig storfe. Infeksjonen gir nedsatt appetitt, redusert melkeproduksjon, diaré samt fosterdød og misfosterutvikling hos drektige dyr som blir smittet.

Brucellose forårsakes av flere ulike arter av bakterien Brucella. Hos husdyr kan brucellose føre til abort og infertilitet. Hos mennesker er nedsatt allmenntilstand med sterkt svingende feber vanlige symptomer, og sykdommen kalles derfor også svingefeber.

Termofile (varmeelskende) Campylobacter er en gruppe bakterier hvorav noen kan gi opphav til sykdom, spesielt hos menneske. Husdyr og ville fugler og dyr er hyppig friske bærere av disse bakteriene som skilles ut med avføring.

Pelsmidden Cheyletiella kalles også «vandrende flass» da den er liten (0,2 – 0,5 mm), lys, og kan leve på hudoverflaten hos hund, katt og kanin. Midden gir vanligvis bare flassing og litt kløe hos vertsdyret, og dyrets eget pelsstell er ofte tilstrekkelig til å holde parasitten i sjakk.

Chronic Wasting Disease (CWD) er en prionsykdom hos hjortedyr i likhet med skrapesyke hos småfe, kugalskap (BSE) hos storfe og Kreutzfeldt-Jakobs sykdom (CJD) hos menneske. Sykdommen er kun påvist i USA og Canada.

Encellede parasitter i slekten Cryptosporidium kan gi diaré hos dyr og mennesker. Enkelte kryptosporidiearter fra dyr kan gi sykdom hos mennesker, den viktigste av disse er Cryptosporidium parvum. Kryptosporidier kan spres direkte mellom mennesker, fra dyr til mennesker, eller via vannkilder som er blitt forurenset med gjødsel eller kloakk.