Hjem / Diagnostikk og analyser / Referansefunksjoner / Nasjonale Referanselaboratorier (NRL)

Hva er Nasjonale Referanselaboratorier (NRL)?

12.04.2011 17:35

Veterinærinstituttet er nasjonalt referanselaboratorium (NRL) for en rekke sykdommer, smittestoffer og analytter en kan finne i dyr, mat og fôr. Laboratorier rundt om i Norge skal sende inn prøver/isolater til Veterinærinstituttet for verifisering/påvisning av ulike smittestoffer og kjemiske analytter. Innen de ulike referansefunksjonene har Veterinærinstituttet har ansvaret for å samordne aktivitet og holde seg oppdatert på den epidemiologiske situasjonen i landet.

I tillegg analyserer Veterinærinstituttet en rekke prøver fra dyr, mat og fôr i forbindelse med sykdomsoppklaring eller andre problemer. Dette er en del av Veterinærinstituttets diagnostiske service og ikke nødvendigvis en del av våre referansefunksjoner.

Nærmere beskrivelse av NRL-funksjonen
Denne funksjonen har sin basis i EU-regelverk* hvor det etableres Community Reference Laboratories (CRL) for en del spesifikke smittestoff og sykdommer, og at NRL (Nasjonale referanselaboratorier) må utnevnes på de samme områder. I Norge er det Mattilsynet som er ansvarlig for oppnevnelsen av NRL. Community Reference Laboratories (CRL) har ansvar for hele Europa, og de nasjonale referanselaboratoriene rapporterer til dem.

NRL skal:

  • Verifisere sykdom, smittestoff eller analytt
  • Eventuelt karakterisere agens videre for å ha grunnlag for smittesporing
  • Holde seg oppdatert på den epidemiologisk situasjonen i landet, vedrørende det aktuelle smittestoffet
  • Samordne aktivitet i de offentlige laboratoriene (laboratorier som Mattilsynet har avtale med) og ved behov arrangere/koordinere ringtester for disse
  • Yte vitenskapelig bistand til Mattilsynet og delta i ulike overvåkingsprogrammer
  • Samarbeide med CRL og bidra med nødvendige opplysninger og vitenskapelig bistand i den grad det er ønskelig. Oversikt over CRL finnes i listen over sykdommenes/smittestoffenes/analyttene

 

*(Regulation (EC) No 882/2004, (EC) No 776/2006, (EC) No 2160/2003, Directive 2003/99/EC