Pandemisk (H1N1) 2009 influensvirus – smitte til gris

Nytt influensavirus hos mennesker
Det nye viruset består av genmateriale både fra humane-, aviære- og svinevarianter av influensa A H1N1, men det har mest genmateriale fra svinevarianter av influensavirus. Av den grunn har sykdommen hos mennesker blitt kalt ”svineinfluensa”. Det offisielle navnet på viruset er nå ”pandemi (H1N1) 2009 influensavirus”.

Det ble raskt klart at en relativt alvorlig influensaepidemi i Mexico var forårsaket av den samme variant av influensavirus. De fleste som ble syke i tidlig fase av det nye influensa utbruddet bodde enten i Mexico, hadde nylig vært i Mexico, eller de hadde vært i nær kontakt med personer som hadde kommet tilbake fra Mexico. Epidemien i Mexico startet sannsynligvis i midten av februar 2009. Siste oppdaterte status på WHOs hjemmeside fra 6. juli 2009 viste at det fra 135 land var rapportert 94512 tilfeller av smitte med nye influensa A ”pandemi (H1N1) 2009” viruset hos mennesker. Av disse hadde 429 dødd. Det reelle antall smittet antas å være langt høyere. I Norge ble de to første tilfellene rapportert 9. mai 2009 og det var per 17. juli rapportert 120 tilfeller og ingen døde. De aller fleste var smittet under opphold i utlandet.

Med unntak av i Mexico har viruset resultert i en mild form for influensa med lav dødelighet. De aller fleste som har dødd av infeksjon med det nye H1N1-viruset, har lidd av andre, kroniske sykdommer i tillegg.

Smitte fra menneske til gris
Canada rapporterte 2. mai om et tilfelle med antatt smitte med det nye H1N1-viruset fra menneske til gris. En person som arbeidet på gården kom tilbake fra Mexico 12. april og fikk influensalignende symptomer 14. april. Frem til 29. april hadde flere personer på gården influensalignende symptomer. Besetningen som var på totalt 2020 griser ble pålagt offentlige restriksjoner. En del griser ble tidlig slaktet ned av dyrevelferdsmessige grunner. Det var moderate kliniske symptomer på ca 20 % av grisene. Sekvensering av alle gensegment fra virus isolert fra disse grisene bekreftet at det var identisk med den virusvarianten som forårsaket sykdom hos et stort antall personer i Mexico og USA i april og mai 2009. Det har senere blitt reist tvil ved om den omtalte personen var kilden for smitte til grisene. Besetningen ble etter hvert slaktet ned på grunn av store tap som følge av vedvarende restriksjoner.

Første juli ble det rapportert et lignende utbrudd av svineinfluensa i en argentinsk svinebeseting med 5 500 griser. Det ble rapportert ca 30 % syke griser, men ingen dødelighet. Smittekilden antas å ha vært personer på gården som hadde influensa ca 7. juni 2009. De første symptomene på grisene ble registrert 15. juni. Det er senere rapportert smitte til ennå en argentinsk svinebesetning.

Eksperimentelle undersøkelser
Resultater fra podnings- og smitteforsøk ved veterinærlaboratoriet i Weybridge, England viser at infeksjon med det nye H1N1 viruset resulterer i moderate luftveissymptomer (feber, neseflod, hoste, tåreflod, redusert allmenntilstand, ingen dødsfall). Symptomene var på topp 4-6 dager etter podningen. Kontaktdyr utviklet feber etter 5-9 dager. De kliniske symptomene var mildere enn hos de podete grisene. Inokulerte dyr skilte ut virus via nese/svelg fra dag 1-9 etter poding, virusutskillelsen var maksimal mellom dag 3 og 5. Infeksjonen synes å være lokalisert kun til luftveier. Det ble ikke påvist virus i blod og ingen utskillelse av virus via avføring. Obduksjon viste mild luftveisinfeksjon med rhinitt og lobulær bronkopneumoni.

Infeksjonen ble overført via kontakt til mottakelige griser. Det indikerer at viruset har potensial til å spres og etablere seg i svinepopulasjonen.

Eksperimentelle studier i USA indikerer at kommersielle vaksiner mot svineinfluensa eller gjennomgått infeksjon med tidligere kjente varianter av svineinfluensa kun i liten grad beskytter mot infeksjon med den nye varianten av H1N1. Det arbeides med å utvikle vaksine mot infeksjon med det nye viruset hos gris.

Smitte fra gris til menneske
Fra Canada er det rapportert at to inspektører som besøkte den første svinebesetningen som ble smittet med pandemisk (H1N1) virus, fikk influensa, og at de sannsynligvis ble smittet fra grisene. En regner imidlertid ikke med at smitte fra gris til menneske vil ha praktisk betydning for utviklingen av den pågående pandemien hos mennesker. Det er langt større risiko for spredning av viruset mellom mennesker enn fra gris til menneske. Hvis det nye viruset etablerer seg i svinepopulasjonen, kan imidlertid gris bli et reservoar for fremtidig smitte til mennesker.

Hvordan kan vi hindre at det nye influensa ”pandemi (H1N1) 2009” viruset spres fra mennesker til gris?
Les om smitteforebyggende tiltak under informasjon til produsenter og veterinærer.