Svineinfluensa - om influensavirus

Hva er et virus og hvordan smitter det?
Et virus er en liten organisme som er avhengig av å ”okkupere” en frisk celle for å formere seg. Det er det hele livet handler om for et virus – å formere seg, som regel på bekostning av den cellen (og dermed det organet og den verten) som er infisert, ved at viruset overtar styringen i cellen til egne formål.

På overflaten av viruset sitter det en type proteiner, som har som en av sine hovedoppgaver å gjenkjenne og hekte viruset fast til en ”mottaker” (reseptor) på en frisk celle hos en levende organisme, for eksempel et dyr eller et menneske.

Når virusets har hektet seg fast, trenger det inn i cellen og overtar viktige cellefunksjoner for å formere sitt eget arvemateriale. Deretter baner det seg vei ut igjen for å angripe nye celler. I denne prosessen blir de tidligere friske cellene ødelagt, og det fører til at vi blir syke. Når det skjer i tilstrekkelig mange celler hos en vert, kan det føre til at hele organer, for eksempel lungene, blir satt ut av spill.

Det verste som kan skje et virus, er at det blir stoppet i sin formering, ved at det møter motstand og ikke får komme inn i celler det har behov for å snylte på. Det er dette som skjer ved vaksinering. Da trener man opp kroppens evne til å kjenne igjen viruset, og tilintetgjøre det før det gjør skade.

Hva er influensavirus A H1N1?
H1N1 er det vitenskaplige navnet på en av de subtypene av influensa A virus som kan fremkalle svineinfluensa. H står for hemagglutinin - virusets overflateprotein - som er ansvarlig for å gjenkjenne og hekte viruset fast til en ”mottaker” (reseptor-gjenkjenning/binding).

Mens H’en forteller om virusets evne til å hekte seg fast til en frisk celle og trenge inn i den, forteller N’en (neuraminidase) om virusets evne til å frigjøre seg fra den døde cellen og fortsette jakten på nye friske celler som det kan okkupere. Hos svin har man påvist subtypene H1N1, H3N2, H1N2 og H3N1.

Hvordan kan virus endre egenskaper?
Influensa A virus forendrer seg konstant, dels gjennom mutasjoner i arvematerialet men også gjennom utveksling av genmateriale (reassortering) av ulike subtyper. Arvematerialet hos influensa A virus består av 8 ulike gensegmenter. Når to influensa A virus fra ulike arter, eller ulike subtyper av influensa A virus, infiserer samme celle kan det oppstå en utveksling av genmateriale slik at det oppstår et nytt virus med egenskaper fra hvert av de opprinnelige virusene.

Griser kan smittes med både aviær-, human- og svineinfluensavirus da de har reseptorer for alle disse virusene. Siden griser er mottakelige for influensavirus fra både mennesker og fugler er det antatt at de kan fungere som et ”blandekar” hvor det gjennom utveksling av genmateriale mellom ulike vira, kan oppstå nye virusvarianter med potensial for pandemisk spredning fra menneske til menneske.